Skogeierorganisasjonene sier nei til tvangsvern av Østmarka

Rekordår for skogbruket
17. januar 2019
1 milliard i økt verdiskaping av jakt og viltkjøtt
18. januar 2019

Skogeierorganisasjonene sier nei til tvangsvern av Østmarka

Klima- og miljødepartementet ga i mars 2018 Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Oslo og Akershus (nå Oslo og Viken) å utrede spørsmålet om det er grunnlag for å starte en verneplanprosess for å opprette nasjonalpark i Østmarka. Fylkesmannen avga sin innstilling 17.12.2018 og saken ligger nå hos Miljødirektoratet.

Etter NORSKOGs oppfatning er Fylkesmannens utredning preget av å lede frem mot en forhåndsdefinert konklusjon med en nokså tilpasningsdyktig argumentasjon. Særlig reagerer vi på at man synes å «gjenbruke» verneverdier ved at områder som allerede er vernet som naturreservat, trekkes inn i argumentasjonen om en nasjonalpark. I tillegg brukes en nokså kreativ metode for å omgå de store infrastrukturinnslagene i området på, ved at det hevdes at dette kan løses ved å holde disse utenfor og å dele opp en mulig nasjonalpark i flere deler.

 

Det er beklagelig at denne prosessen i det hele tatt er satt i gang. Det er allerede fredet over 21 000 daa skog i Østmarka og sammen med Oslo kommunes areal, som allerede har signalisert at de ønsker å la sitt areal inngå i et stort verneområdet, kunne man altså oppnå et verneareal på langt over 40 000 daa. Man skal heller ikke avskrive mulighetene for at enkelte andre grunneiere kunne ønske å være med på dette, og da vil arealet bli enda større. I et område som har potensial for å skape veldig store fredede arealer gjennom frivillighet, igangsetter departementet altså en forberedelse til et myndighetsstyrt vern.

 

Klima- og miljødepartementet gjennomførte i dag et møte med NORSKOG og Norges Skogeierforbund. Når det gjelder en mulig Østmarka nasjonalpark, var NORSKOG og Skogeierforbundet helt samstemte: Man kan ikke gjennomføre myndighetsstyrt vern, som vi kaller tvangsvern, og frivillig vern side om side. Når departementet etter hvert skal vurdere saken, står de overfor to valg: De kan gå for en frivillig løsning der partene ser på hva som er mulig å oppnå gjennom frivillig vern i Østmarka eller så kan man velge en løsning med tvangsvern som vil realisere et areal som er noe større. Det siste alternativet vil føre til at skogeierorganisasjonene legger ned arbeidet med frivillig vern.

 

Slik sett er det litt spennende å se hva Miljødirektoratet etter hvert vil uttale, men oppgaven for departementet er ikke vanskelig: Det de må spørre seg om, er om den ekstra størrelsen de kan oppnå i Østmarka gjennom tvangsvern er så viktig at de er villige til å skrote hele ordningen med frivillig vern.

 

Regjeringen har hele tiden, senest dokumentert i Jeløya-plattformen, stått fast på at skogvernet skal realiseres gjennom frivillig vern og vern av offentlig eide arealer. NORSKOG mener det må være nokså åpenbart at man ikke kan omgå dette prinsippet ved å omdøpe skogvernet til nasjonalpark. Om tvangsvernet heter det ene eller andre, spiller ingen rolle for skogeieren.

 

Tømmer fra Østmarka ligger dessuten i en geografi som har rasjonell transport til industrien. Ved at det er full avsetning av alt tømmer, vil en vernet kubikkmeter i Østmarka måtte erstattes av stål, betong, plast eller et annet ikke-fornybart råstoff. Etter NORSKOGs oppfatning vil dette dårlig kunne forenes med tanken om et grønt skifte.

 

 

Fylkesmannens utredning om Østmarka leser du her:

https://www.fylkesmannen.no/nn/oslo-og-viken/nyheter/oppfyller-krav-til-nasjonalpark/