Skogforum på Honne: – Kan vi slå produksjonstabellene?

Det spør NORSKOG om på årets Skogforum på Honne.

140 deltakere er kanskje ny rekord. Og konsentrasjonen i salen var høy da NORSKOGs Erling Bergsaker startet med å utfordre det norske skogbruket på skogproduksjon. – 15 millioner m3 var konklusjonen på analysen som ble gjort til SKOG22 i 2014. Men er dette en evig sannhet? Vi er opptatt av at volumet i skogen har økt de siste 100 årene, men nå øker ikke tilveksten lenger. Hvorfor er det slik i Norge? Og er det slik i våre to skog-naboland også? Spør Bergsaker. Svaret er i grunnen nei. – Både i Sverige og Finland har tilveksten økt på lik linje med Norge siden 1950, men i Finland fortsetter den å stige. Sverige har en liten dipp, men begge har langt større produksjon pr dekar enn Norge. Til tross for at vi omtrent samme klimaet og breddegrader, konstaterer Bergsaker noe undrende. Og lurer på om vi er dårligere til å drive skogbruk i Norge enn våre naboer er? Tallene viser at svenskene produserer rundt 5 m3 pr hektar, men vi i Norge ligger på et gjennomsnitt på 2,9 m3 hektar. Han peker på  forskjellene i aktiviteter som en del av årsaken:

– Markeberedning – i Norge markbereder vi 32% av den svenskene gjør.

– Planting – i Norge planter vi 87% av det svenskene gjør – arealmessig, og 71% når vi ser på antall planter.

– Ungskogpleie – nordmenn rydder omkring 40% i forhold til svenskene.

Bare på gjødsling kan vi måle oss, riktignok etter at tilskuddet kom opp for noen år siden, viser Bergsaker.

Bergsaker viser så kurvene over manglende foryngelse opp mot kurven med skogfondsmidler som bygger seg opp på konto. Og undrer seg over norske skogeieres investeringsvilje. – Her er det masse ubrukte midler, mens oppgavene der ute øker, oppfordrer han forsamlingen.

– Svenskene snakker om å slå produksjonstabellen, – det hører jeg aldri noe om i Norge. De synes å ha et høyere ambisjonsnivå i Sverige, konkluderer Bergsaker som etterlyser, bedre planteinnsats, bruk av foredla planter, tette nok foryngelser og dobling av ungskogpleieaktiviteten. – Bare da kan vi øke produksjonsevnen og dermed verdiskapinga, understreker han.

Nye beregninger for avvirkningspotensial  her  ilandet etterlyses og er på trappene hos Nibio. Aksel Granhus startet prosjektet for få dager siden.