Straffeansvar ved å delta på jakt

30 mill. kroner til forsking på utmark
19. november 2018
Kunnskapsløst korstog mot sitka
21. november 2018

Straffeansvar ved å delta på jakt

Det er en rekke formalkrav til å delta på jakt. Ved jakt på hjortevilt er det bl.a. krav om godkjent ettersøkshund. Ved jakt har jaktlagets leder et betydelig ansvar.

Straffeansvar ved å delta på jakt
av Yngve Holth

 

Det er en rekke formalkrav til å delta på jakt. Ved jakt på hjortevilt er det bl.a. krav om godkjent ettersøkshund. Ved jakt har jaktlagets leder et betydelig ansvar. Av veilederen til hjorteviltforskriften kan man lese bl.a.:

 

Valdansvarlig representant skal være jaktrettshavernes kontaktperson overfor myndighetene i saker som angår valdet, eksempelvis utsending av fellingstillatelse, rapportering av fellingsresultat og andre pålegg fra forvaltningsmyndighetene. Ved jakt på elg og hjort plikter valdansvarlig representant å melde jaktlederes navn og adresser til kommunen før jakta starter, jf. forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 26 A.

Selv om lederen har store formelle ansvar, er det den enkelte jeger som er ansvarlig for sin egen jaktutøvelse. Dette står omtalt slik i samme veileder:

 

Valdansvarlig representant er ikke ansvarlig ovenfor myndighetene med hensyn til selve jaktutøvelsen. Den enkelte jeger er formelt ansvarlig for egne handlinger

 

Etter vårt syn er denne delingen fornuftig. Det må være en grense for hvor langt jaktlagslederens ansvar går og på samme måte må det gå en grense for hvor mye det å være menig deltager på et jaktlag skal kunne frigjøre fra ansvar.

 

I en dom i Nord-Østerdal tingrett er en mann i 50-årene dømt for å ha deltatt på et jaktlag der det viser seg at man ikke har hatt gyldig avtale for å disponere ettersøkshund (hunden var ikke lenger i live). Mannen er dømt fordi han ikke hadde forsikret seg om at jaktlaget hadde gyldig avtale for dette. Retten viser til at han, som en erfaren jeger, burde foretatt seg noe for å forsikre seg om at laget disponerte godkjent ettersøkshund.

 

Dette reiser mange spørsmål:
 Hvis han var en uerfaren jeger: Trengte han da ikke å foreta seg noe?
 Ville det holdt å spørre om forholdet var i orden, eller skulle han ha bedt om dokumentasjon?
 Det er vanlig å invitere ulike gjestejegere på jakt: Er disse normalt klar over at de kan løpe et strafferettslig ansvar dersom verten ikke har papirene i orden?
 Hva er hensikten med å ha en formell jaktlagsleder dersom han ikke skal ha spesielle plikter overfor det offentlige?

 

Etter vårt syn synes vi dommen er lite gjennomdrøftet og ikke løfter opp de overordnede, prinsipielle spørsmålene ved saken. Et så vanskelig spørsmål bør ikke løses ut fra en ren juridisk teori men også vurderes opp mot praktiske forhold og hva som er hensiktsmessig for samfunnet.

 

Vi er veldig tvilende til om det er fornuftig at man i realiteten fratar jaktlagslederen eneansvaret for de mest sentrale delene av å være jaktlagsleder.

 

Dommen leser du her:
Dom_Nord-Østerdal_Tingrett