«Supplerende vern» innstillingen fra Miljødirektoratet foreligger

Mer tømmer på jernbane
13. mai 2019
Barkbillene har ikke fryst ihjel
13. mai 2019

«Supplerende vern» innstillingen fra Miljødirektoratet foreligger

Etter en svært lang periode med nokså lav konfliktgrad i prosjektet om vern (fredning) av arealer, ser vi nå at iveren etter å ta i bruk myndighetsstyrte prosesser øker.

Tekst: Yngve Holth

Etter en svært lang periode med nokså lav konfliktgrad i prosjektet om vern (fredning) av arealer, ser vi nå at iveren etter å ta i bruk myndighetsstyrte prosesser øker.

Prosessen rundt en mulig Østmarka nasjonalpark er et typisk eksempel på dette, men prosessen rundt det såkalte «Supplerende vernet» er en mindre omtalt del av det samme. Bakgrunnen er et avsnitt i stortingsmeldingen Natur for livet (Meld. St. 14 (2015-2016)):

Det har lenge vært norsk politikk å bevare et utvalg av norsk natur mot framtidige inngrep. Nasjonalparkplanen, fylkesvise verneplaner, men også vernede vassdrag, nøkkelbiotoper i skog og beskyttelse av korallrevene, er eksempler på dette.

Regjeringen vil påse at verdiene i disse områdene opprettholdes gjennom god forvaltning og skjøtsel. Regjeringen vil også vurdere om bevaringstiltakene omfatter alle typer natur på en god nok måte. Regjeringen vil øke det frivillige skogvernetog videreføre marint vern. Dessuten er noen andre typer natur, særlig i lavereliggende områder, mindre godt representert. Regjeringen vil starte et fylkesvis, supplerende arbeid med vern, der frivillig vern skal prøves ut i flere typer natur enn skog.

Miljødirektoratet sendte stafettpinnen til Fylkesmennene 30.10.2018 og ba Fylkesmennene komme opp med lister over mulig natur som kunne være aktuelle å verne. Områdene skulle ikke inneholde skog og marine områder. I brevet viser Mdir for øvrig til at «Direktoratet har fått oppdrag om å utrede om konseptet frivillig vern også bør prøves ut for andre naturtyper enn skog, med frist 31.12.18.»

På grunnlag av Fylkesmennenes til sammen 1 300 innsendte områder, avga Mdir sin innstilling til Klima og miljødepartementet den 2. mai 2019. Miljødirektoratet anbefaler der 275 områder som kandidater til nye verneområder.

https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2019/mai-2019/anbefaler-275-potensielle-verneomrader/

Mdir konstaterer at ca. 685 av Fylkesmennens forslag inneholder skog selv om verneverdien er knyttet til andre naturtyper. Mdir anbefaler frivillig vern bruk på denne typer arealer.

I tillegg anbefales det å gjennomføre et forsøk med frivillig vern av andre naturtyper enn skog «for aktuelle områder blant de 685 områdene».

NORSKOG har hele veien vært kritisk til gjennomføringen av dette supplerende vernet. For det første er hovedbegrunnelsen for gjennomføringen representativitet både i naturtype og i geografi. I skogvernet ser vi at representativitetsbegrepet benyttes på en måte som øker de samfunnsmessige konsekvensene vesentlig ved at vernet nå konsentreres om mer høyproduktiv og industrinær skog. Vi er svært bekymret for at tankegangen vil føre til samme konsekvenser også for andre naturtyper enn skog.

Frivillig vern av skog har blitt en suksess som fører til høy fremdrift, lave gjennomføringskostnader og små konflikter. Selv om NORSKOG mener Stortingets mål om 10 % skogvern er svakt faglig underbygget og tar ut betydelig ressurser fra det grønne skiftet, vil en frivillig gjennomføring med respekt for eiendomsretten begrense de negative konsekvensene vesentlig.

Det er denne suksesshistorien som har ført til at regjeringen ønsket samme ordning testet på andre naturtyper. Men hvorfor man må gjennomføre en stor byråkratisk planprosess – basert på «tvangsvernets» saksbehandlingssystem – for å igangsette en frivillig prosess, er vanskelig å forstå. Vår erfaring er at kartfestede ønsker om vern skaper store forventninger til grunneiers arealbruk i seg selv og vil sannsynligvis forvanske gjennomføring av slike frivillige prosesser.

Det som ikke står omtalt noe sted i dokumentene, er motsetningen mellom Statens «lyst» til å gjennomføre frivillig vern og Statens syn på hva som er «riktig» erstatning. For det er på det rene at Staten mener at riktig erstatning for en myr er null. Og frivillig vern basert på tilbud om null, er jo vanskelig å se for seg.

I stedet for tunge utredninger og ønskelister om nye verneområder, ville det vært bedre om man hadde igangsatt en prosess med faktisk å forsøke frivillig vern av disse typene med natur. Da ville man arbeidet med elefanten i rommet i stedet for å vise til at man skal «prøve ut» frivillig-vern prosesser.

Det pussige skillet mellom skog (og skogvern) og andre naturtyper, er vanskelig å forstå. I mange tilfeller er det dessuten snakk om den samme kretsen av grunneiere. Frivillig vern av skog har vist at det er mulig å få til gode prosesser mellom grunneierne og Staten. Å gjennomføre verneplaner med kartfesting av hundrevis av mulige verneobjekter, er ikke måten å starte på. Oppdraget til Miljødirektoratet var å foreslå et konsept for dette innen utgangen av fjoråret. Et slikt konsept må nok inneholde noe annet enn null i erstatning.