Tyskland: 250.000 hektar skog er spist av biller – hva nå?

Tekst og foto: Line Venn

 

Etter krigen gjorde tyskerne som nordmennene, plantet store felter med gran. Og flatehogsten var også vanlig i Tyskland etterhvert. Men problemer med sur nedbør som rammet skogen på 80-tallet, og senere store stormer på 90-tallet, fikk tyskerne en annen tilnærming til skogbruket. Flatehogsten ble erstattet av «mixed forests»-standarden i alle fall i de statseide skogene, der gran og bøk har dominert. NORSKOG besøkte nylig Statens skoger i Hessen, Hessen Forst, som nå har måttet ta ut store flater med gran og må vurdere treslagssammensetningen på nytt.

 

Folk er bekymret

– Hovedtreslagene i det hessenske skogbruket i dag er altså gran og bøk. Med innslag av eik, furu, lerk og douglas, samt noen flere lauvtreslag. Målet er kontinuitetsskog og foryngelse under skjerm. Skogen drives etter likeverdige mål om økonomisk lønnsomhet, sysselsetting, ressurs, som kulturbærer og klimaregulator og med hensyn til biologisk mangfold, der vernemålene har forrang hvis en konflikt oppstår, forteller sjef for skjøtsel, klima og biologiske hensyn Johannes Weidig. Området er tett befolket og i Hessen Forst opplever man stort engasjement fra befolkningen for skogen. En innsamlingsaksjon nylig til tiltak mot billeskadd skog, viser at folk bekymrer seg for det som skjer nå.

 

Prispress både på tømmer og drift

Snauflatene og tømmerlunnene man ser langs veiene viser også svært tydelig hva som skjer. I fjor tok hogsten av billevirke helt av. Tyskerne måtte leie inn arbeidskraft der det var å hente og selv finske hogstentreprenører var nedover og hogg billeskadd skog. – Hele 98% av all gran som ble tatt ut i fjor var billeskadd. Og bare en bitteliten andel av ressursene ble lagt i å ta ut spesialvirke til lokale sagbruk som blant annet skjærer bøk, forteller Weidig. Så gjorde også knapphet på kapasitet og overutbudet av tømmer i markedet  at entreprenørene fikk presset driftsprisene opp, men tømmerprisene sank som en stein. – På slutten av sesongen kostet det mer å ta ut virket enn man fikk igjen for tømmeret ved vei, kunne Weidig fortelle.

 

 

 

 

Må endre planene

Fjorårssesongen i skogen gjør de ansatte i Hessen Forst bekymret for fremtiden. Weidig viser en plan over treslagssammensettingen frem til 2050. Denne ble laget i 2016 og viser at bøkeandelen skal opp, grana skal videreføres stødig på 23% og furuandelen trappes ned. Men Weidig er ikke like sikker lenger. Han viser også at andelen av det fremmede treslaget Douglas, skal opp fra 4% til 8%. Nå vurderer tyskerne å gi denne mer plass, til tross for at de møter noe skepsis siden det ikke er et stedegent treslag. – Men vi må bare innse at forholdene har forandret seg og at tørke presser både grana (som også er plantet litt utenfor sin komfortsone), og bøk som er tørkeutsatt. Siden år 2000 har vi hatt stadig økende temperaturer i forhold til det som har vært normalt siden målingene startet i 1881, forteller Weidig og viser den avslørende statistikken. (Se figur).

 

 

 

 

Fuktigheten styrer treslagsvalg

Slik står man overfor en stor endring i vannbalansen, både fordi det faller mindre regn, men også fordi økte temperaturer gir mer transpirasjon fra vegetasjonen, som dermed tørker også av den grunn. For dette har Hessen Forst regnet ut fremtidsrisikoen for tørkestress hos ulike treslag i deres region. Den viser at bøk og gran tydelig bør fases ut og at eik, furu og douglas vil klare seg langt bedre under fremtidige klimatiske forhold.

– Det betyr at om 30 år kan det være vi bør ha eik på områder vi nå har hatt gran. Problemet er at eika slett ikke trives der foreløpig, og at flata nå står klar til tilplanting etter barkbillehogstene, forklarer Weidig som påpeker at de nå står foran et veiskille med så uforutsigbar fremtid at man kvier seg for å ta beslutninger.

 

Fremtidsprogram for «mixed forests»

Likevel har Hessen Forst laget et slags program for «Mixed forests for tomorrow». Målet er å sikre så motstandsdyktige skoger for klimaendringer som mulig, som igjen kan sikre virekstilgangen til industrien og verdiskapningen i området. Med et skråblikk over Atlanteren til Kanada som har slitt med billeplage lenge, og nå må senke avvirkningen til industriens fortvilelse, er dette en svært relevant problemstilling.

Weidig viser at planen innebærer bruk av fire treslag som alle skal overstige 10% av bestandet. – Til dette vil man benytte både naturlig foryngelse og planting. Eik vil foretrekkes i områder med høyt tørkestress. Dessuten vil moderne planleggingsredskap som detaljerte fuktighetsanalyser over området brukes til nøye utvelgelse av tilpassede treslag på rett plass, konkluderer Weidig.