Utdeling av stipender til Skogfagstudenter

Blir avgjort nå: Kutt i maskinskatten gir flere jobber
16. november 2017
Höga USA-priser ökar exporten av trävaror
17. november 2017

Utdeling av stipender til Skogfagstudenter

I samarbeid med VELG SKOG delte landbruks- og matminister Jon Georg Dale ut 400 000 kroner i stipend til åtte skogfagstudenter fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Studentene sammen med Statsråden og representanter for næringen.

I samarbeid med VELG SKOG delte landbruks- og matminister Jon Georg Dale ut 400 000 kroner i stipend til åtte skogfagstudenter fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Dette er penger som næringen bidrar med for å øke rekrutteringen til skogfag.

– Masterstipendene er et viktig bidrag i å rekruttere studenter til skogfagstudiene, og dermed sikre riktig og god kompetanse som næringa har behov for i åra som kommer. Skognæringa er ei næring med mange muligheter og vil spille en avgjørende rolle i “Det grønne skiftet”, sier Jon Georg Dale.

 

Åtte kvalifiserte studenter

Masterstipendet er på 50 000 kroner til hver av de åtte kårede studentene. Stipendet deles ut til den beste halvdelen av kullet ved fullført mastergrad i skogfag. De aktuelle kandidatene velges ut fra gjennomsnittskarakteren fra masteroppgaven og alle emner som er inkludert i mastergraden. Forutsetningen for å få stipend er at studentene har fullført på normert tid.

Masterstipendene for 2017 gikk til:

  • Ida Aarø
  • Birgit Sundbø Hagalid
  • Lennart Noordermeer (ikke til stede under prisutdelingen)
  • May Britt Haugen
  • Karstein Grongstad Lona
  • Ida Marie Strekerud
  • Gunvor Grimeland Koller
  • Bjørnar Johansen (ikke til stede under prisutdelingen)

Årets beste masteroppgave

I tillegg til disse masterstipendet, ble det også delt ut et stipend på ytterligere 50 000 kroner til årets beste masteroppgave. For 2017 gikk dette stipendet til Ida Aarø for oppgaven “Burial of downed logs from vegetation covering and its effect on wood decomposition”. I oppgaven ble det undersøkt hvordan liggende døde trestammer ble overvokst av bunnvegetasjonen.

Dekningen med bunnvegetasjonen endrer betingelsene for nedbrytningen og det forventes derfor at tildekkede stammer brytes ned saktere, hvilket fører til lengre karbonlagring.