Verden og Norge trenger tømmer og skogprodukter

– Tre blir så dyrt, sa folk
29. juli 2018
Program – Utmark som næring – Seminar, 16.-17. august
31. juli 2018

Verden og Norge trenger tømmer og skogprodukter

Unødvendige båndlegginger og restriksjoner i skogen kan avspore skognæringens bidrag til det grønne skiftet.

Kronikk fra Verdikjeden skog og tre

 

FNs klimapanels 5. hovedrapport viser at det ikke er mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5-2 grader uten økt bruk av fornybart trevirke. De scenariene klimapanelet baserer seg på forutsetter at avvirkningen økes med 51 til 200 prosent. Scenariene som er i tråd med 2-gradersmålet innebærer en seksdobling av bruken av bioenergi.

 

Miljødirektoratet har dokumentert hvor viktig skogen også blir i Norge. I rapporten «Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling» fra 2015 ble utslippsreduksjonene ved mulige tiltak kvantifisert. Over 40 prosent av potensialet var knyttet til økt bruk av biomasse.

 

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft synliggjorde behovet for mer trevirke ytterligere i sin rapport i 2016. Utvalget konkluderte med at tilgangen på bærekraftig biomasse må sikres for å legge til rette for klimagassreduksjoner og framtidig konkurransekraft for norsk næringsliv, og at dette mest effektivt gjøres ved å stimulere etterspørselen etter biomasse fra norsk skog.

 

Økt bruk av trevirke er dermed avgjørende både for klimaet og det grønne skiftet. Det har derfor lenge vært bred politisk enighet om at det er viktig å øke avvirkningen i Norge, sist bekreftet gjennom behandlingen av Skogmeldingen i 2017.

 

 

Norge er et av de landene i Europa som har størst potensiale for økt hogst. Ifølge NIBIO er det grunnlag for å øke avvirkningen i Norge fra 12,5 mill. m3 til minst 15 mill. m3. I tillegg kommer økt utnyttelse av det som i dag regnes som hogstavfall. Forskerne er tydelige på at en slik økning kan skje innenfor bærekraftige rammer. Det innebærer bl.a. at hensynet til biologisk mangfold ivaretas.

 

Dette miljøarbeidet har gitt resultater. Den økologiske tilstanden i de norske skogene blir stadig bedre. Det blir mer gammel skog, mer død ved, flere grove gamle trær og mer lauvskog. Landsskogtakseringen viser at gammelskogarealet økte med 90 prosent og mengden med døde trær økte med 45 prosent bare fra 1996 til 2012.

 

Situasjonen for sjeldne og truete arter med spesielle krav til livsmiljø har dermed blitt vesentlig bedre. Dette fører til at det blir mer av de aller fleste artene som er sjeldne eller truet, og at nye arter med hovedutbredelse vest, sør eller øst for Norge etablerer seg her i landet. Det biologiske mangfoldet i de norske skoger er dermed økende.

 

Til tross for den positive utviklingen fremmer naturvernorganisasjoner og stortingspolitikere ukritisk stadig forslag om mer vern av skog og andre nye restriksjoner på skogbruket. Slik framstår de som miljøvennlige og handlekraftige – de gjør noe for å «stoppe tapet av biologisk mangfold». Utgangspunktet er gjerne at tap av biologisk mangfold er en stor global utfordring, men forslagstillerne overser at det generelt ikke er noe slikt tap å stoppe i de norske skogene. Mange av disse forslagene ville gitt store negative konsekvenser for skogbruket, uten noen tilsvarende positiv effekt for det biologiske mangfoldet.

 

Verdikjeden Skog og Tre mener at det må kunne forlanges at nye tiltak som fører til båndlegging av arealer eller nye restriksjoner på skogbruket ikke blir iverksatt før det er gjort en grundig faglig vurdering av behovet for og konsekvensene av tiltaket. Vi har sett flere eksempler på at dette ikke har vært gjort de siste årene.

 

Verden og Norge trenger det fornybare trevirket som kan høstes fra de norske skogene innenfor bærekraftige rammer. Det er fullt mulig å kombinere økt avvirkning med å ta vare på det biologiske mangfoldet i de norske skogene. Skogbrukets miljøarbeid viser at vi greier begge deler. Derimot vil unødvendige båndlegginger og restriksjoner kunne få store konsekvenser for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet. Resultatet kan bli det motsatte av målene for norsk skog- og klimapolitikk, nemlig redusert avvirkning. Da tar ikke Norge sin del av ansvaret for å løse den globale klimautfordringen.

 

Treindustrien, Treforedlingsindustriens bransjeforening, Maskinentreprenørenes forbund, Fellesforbundet, Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Statskog og NoBio utgjør samarbeidet «Verdikjeden Skog og Tre».