KULA-registreringer i Hedmark

Riksantikvaren har på oppdrag for Klima- og Miljødepartementet gjennomført kulturlandskap (heretter forkortet KULA)- registreringer i gamle Hedmark fylke. 

 

Her er en rekke steder pekt ut som viktige kulturlandskaper med nasjonal interesse, og forslaget går ut på å bevare disse, i stor grad, gjennom å oppfordre kommunene i sin arealplanlegging til å lage hensynssoner for områdene med begrensinger på alt fra ordinær landbruksdrift til utbygging. 

 

Felles for de fleste av områdene er at  tiltak Riksantikvaren foreslår, er restriksjoner eller ønske om forbud om (ny) hyttebygging, begrensinger i utbygging i «god avstand til» spesielle kulturverdier, ikke å bygge landbruksveger, nekte deling av landbrukseiendom, samt begrensinger i skogbruksdrift gjennom udefinerte begreper som «skånsom markberedning» og «skånsom flatehogst». 

 

NORSKOG mener det på et generelt plan ikke kan etableres hensynssoner med rettsvirkning, for noen av områdene som er regulert som LNFR-områder i KULA Hedmark.  

 

Hensynssoner i LNFR-områder

Hensynssoner i kommuneplanens arealdel (pbl. § 11-8) skal gi bestemmelser og retningslinjer innenfor de ulike sonene og skal kunne gi et grunnlag for å vurdere nye planinnspill, søknader osv. som munner ut i avgjørelser og vedtak.  

 

Det er imidlertid verdt å merke seg at man i LNFR-områder ikke kan legge begrensninger på landbruksdriften på kommuneplanstadiet (Jf. Pedersen m.fl.: Plan- og bygningsrett, del 1, 2. utgave s. 229). Man kan imidlertid differensiere områdene som jordbruks-, skogbruks-, eller reindriftssoner gjennom hensynssoner, men man kan kun gi retningslinjer. Forholdet mellom natur- og friluftsinteressene og næringsinteressene på kommuneplannivå skal reguleres av særlovgivning på feltet (eks. skogbruksloven, jordloven, osv.). 

Dette betyr at en hensynssone ikke kan forby deling eller nekte landbruksveier. Dette må behandles på ordinært vis etter jordloven og landbruksvegforskriften. 

På samme vis kan vi heller ikke se at «skånsom» flatehogst og «skånsom» markberedning, og forbud (i områder som inneholder navn som indikerer svedjer bør det ikke markberedes) er reguleringer hensynssonen uten videre kan inneholde. Såfremt markberedningen og skogsdriften er i henhold til særlovgivingen på området, kan hensynssonen ikke gå ut over arealformålet i pbl. § 11-7.  

 

For hytteutbygging og andre tiltak av typen vil trenge godkjenning etter pbl., enten som en dispensasjon fra LNFR-formålet, eller gjennom omregulering av arealet. Hensynssoner i LNFR-områder fremstår derfor fort som selvmotsigende i en allerede restriktiv arealkategori. Merk som nevnt over, at en hensynssone innenfor LNFR-område IKKE vil påvirke byggetiltak som faktisk sorterer under landbruksbegrepet.  

 

Prinsipielt 

NORSKOG mener prinsipielt at den utstrakte (og noe misforståtte) bruken av hensynssoner i LNFR-områder er unødvendig, ikke løser problemet den er satt for å løse, og fører til økt byråkratisering. Den kan gi inntrykk at av plan- og bygningsloven kan gå inn og regulere over særlovgivingen etter ønske. Dette kan føre til uriktig saksbehandling og feil vekting i spørsmål som skal lede til et vedtak. 

 

Konkret for saken er forslaget etter vårt syn dårlig fordi det inneholder store, grove avgrensinger, noen steder også over verneområder som alt har egne verneforskrifter. Forslaget bærer preg av å ta med litt ekstra for å være på den sikre siden, uten henblikk på at disse føringene får (uriktige) konsekvenser for kommunen og kommunenes grunneiere. Det er her en rekke grunneiere som er medlemmer i NORSKOG som er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan få for dem. NORSKOG er bekymret både i konkret sak, men også for videre bruk av hensynssoner i andre saker. Hensynssoner og andre virkemidler bør brukes for å løse et problem. Her kan vi ikke se at skogbruket representerer et problem som må løses (eller kan løses med hensynssoner) og virkemiddelet synes derfor unødvendig og uriktig. 

 

Se hele høringssvaret her.