Hamar (V): – Plant gran. Skogbruket på Vestlandet er ikkje i fare
5. juni 2018
Seminar – «Utmark som næring»
5. juni 2018

Advarer mot at Norge gror igjen

De siste 25 årene har fotograf og landskapsgeograf ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), Oskar Puschmann, dokumentert hvordan områder over hele landet er i ferd med å gro igjen.

Siden årtusenskiftet er 25.000 gårder blitt lagt ned, og hele 160.000 siden 1960.

– Jeg har reist rundt i alle landets kommuner og tatt rundt 3000 bilder, og vi ser at det grønnes overalt. Det gror godt igjen, sier Puschmann og trekker frem områder som kysten av Troms og Finnmark, vestlandskysten, trøndelagskysten, de ytre fjordbygdene og skogbygdene i Sør-Norge, fra Agder og opp til Hedmark, som særlig utsatt.

– Store konsekvenser for plante- og dyreliv

Gjengroingen går ifølge Puschmann raskere og raskere.

– Når en gård legges ned i dag, overtas deler av jorden av andre, men disse bruker gjerne bare den lettest tilgjengelige jorden og legger den mer utilgjengelige brakk.

Puschmann sammenligner utviklingen med et speilegg: Før brukte bonden eggehviten, utmarken, som en viktig del av forgrunnslaget. Nå er det ofte kun plommen i egget, innmarken, som brukes.

– «Eggeplommen» er det velholdte, intensivt drevne eng- og åkerbruket, mens «eggehviten» rundt er småbeitene og skrapslåtten. Siden 1960 har vi sett at «eggehviten» blir mindre og mindre, og til slutt sitter vi bare igjen med den lønnsomme, intensivt drevne «eggeplommen», sier Puschmann.

– Hvilken rolle spiller det?

– Endringene spiller en stor rolle. Det flotte med det norske jordbruket, er at det er en symbiose mellom det å produsere mat, å ta vare på naturkvaliteter og ta vare på kulturminner. Mangfoldet i naturen ligger i «eggehvite-delen» av speilegget. Det er der vi har plante- og dyrelivet, og det er i ferd med å forsvinne, sier Puschmann.

Han kritiserer regjeringen for å kun tenke på landbruk – og ikke landskap.

– Vi må få dyrene ut på beite igjen. Det er egentlig bare beitedyrene som kan ta tilbake mye av gjengroingen, sier Puschmann.

Landbruksministeren: Beiteressursene må brukes mer

Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) er enig i at beiteressursene må tas i bruk i større grad.

– Hvis norske bønder tror at skattebetalerne skal være villige til å betale 16 milliarder kroner i året, slik vi gjør nå, er vi avhengig av at man i tillegg til matproduksjon, får pleiet kulturlandskapet, slik at vi har et åpent og grønt land å se på, sier Dale i Politisk kvarter.

– Jeg har de siste årene forsøkt å styrke grunnlaget for beitebruken, styrke kanaliseringspolitikken og gjøre noe med balansen mellom kostnaden på kraftfôr og grovfôr.

Jordbrukspolitikk i Politisk kvarter

, spilletid

17:00

.

Dette er NRKs videoavspiller. Den strømmer NRKs innhold på et format som enheten din håndterer (HLS, HTML5 eller Flash). Du kan lese mer om avspilleren og hvilke enheter den støtter på hjelpesidene. Opplever du feil med avspillingen eller innholdet kan du ta kontakt med Publikumsservice. Mange av våre program har tekst du enkelt kan slå av og på ved å klikke tekst-symbolet nede til høyre i avspillerkontroller. Om programmet ikke har tekst-symbol i avspillerkontroller, kan dette bety to ulike ting: Enten mangler programmet dessverre tekst, eller så har programmet tekst som er en del av selve videobildet (innbrent). Dette kan ikke overstyres av avspilleren. Hvis du ser video på en maskin med vanlig tastatur, da kan du bruke disse hurtigtastene: