– Bergsvegen syns vi er et godt eksempel på hvordan vi ønsker at skogsbilvegprosjekter skal bygges i riktig rekkefølge, sier Stian Almestad i Stjørdal kommune.
Skogområdet har mye hogstmoden skog, men har hatt dårlig vegdekning. Utfordringen er som regel den lange terrengtransporten fra skogen til godkjent leveringsplass.
Saken fortsetter under bildet
– Vi har positive skogeiere som ser verdien i dette, og det handler ikke bare om å ta ut tømmer. Skogsbilveger har også flerbruk gjennom enklere adkomst til jakt, bærplukking og øvrig friluftsliv, sier Stian Almestad i Stjørdal kommune.
Foto: Runar Vollan
– Vi har positive skogeiere som ønsker å investere i veg, vegprosjektet har god lønnsomhet, og nå er vegen nybygget og driftsapparatet er i full sving med avvirking, sier Almestad.
For skogeier er det viktig å få ned avstanden fra der tømmeret står til man kan levere det på et sted som dette, slik at industrien tar over de videre transportkostnadene.
– Å få ned terrengtransporten, det er det som er tingen, sier han.
Saken fortsetter under bildet
Joar Eidum i Hernes Transport synes vegen har blitt kjempebra. Han regner med å kjøre omtrent 100 lass med sin Volvo FH16 750 lastebil.
Foto: Runar Vollan
Genererer verdigskapning
Tommelfingerregelen sier at tømmer genererer verdiskaping 12 ganger egen verdi før det når ut til kunde som ferdig produkt.
Siden spaden først ble satt i jorda i fjor høst er 1800 av opptil totalt 5000 kubikkmeter volum skog allerede tatt ut.
Stjørdal kommune vedtok gjennom forrige landbruksplan å innføre kommunalt tilskudd til skogsbilvegbygging, noe som viser at kommunen verdsetter initiativer til lønnsomme skogsbilvegprosjekt, ifølge Almestad.
Kommunalt tilskudd
Bergsvegen blir det første veganlegget i Stjørdal som får utbetalt kommunalt tilskudd.
– Dette er verdiskapning i skogen i praksis. Verdigskapning som tømmeret genererer for samfunnet. Her har du noen eksempler på verdikjede med skogeier, tømmerkjøper, veiplanlegger, transportør og entrepenør, sier en fornøyd Stian Almestad som også skryter av politikerne som setter pris på skogbruket.
Han poengterer at en god skogsbilveg forenkler og effektiviserer skogskjøtselen i området.
– Det gjør at skogen vil få bedre oppfølging gjennom hele omløpet slik at produksjonspotensialet i marka kan utnyttes bedre, det er en stor verdiøkning for skogeiendommene som sogner til vegen, sier han.
Saken fortsetter under bildet.
Hogstmaskinen kapper riktig lengde som sagbrukene vil ha, sier Odd Erik Skjeflo (32) som har jobbet med dette i 12 år.
Foto: Runar Vollan
– Gull verdt for næringa
Ola Morken er en av de fem grunneierne. Også han skryter av kommunens velvillighet og støtte til prosjektet.
– Likens til initiativtaker Torgrim Garberg i Nidaros Skogforum. Han er en pådriver og var nøkkelen helt i starten i 2015. Han samlet grunneiere og arrangerte møter, sier Morken.
Skogbruksleder i Allskog, Borgar Østerås, sier at det er et stort poeng for dem å få gjort mest mulig i løpet av sommeren.
– Stjørdal har mye skog, veldig stor skogressurs, men den er ikke tilgjengelig på sommeren, så mye i Stjørdal må gjøres på vinteren. Så slike prosjekter som dette er gull verdt for hele næringa, sier Østerås som mener prosjektet er ferdig innen frosten kommer.
Det er Næsbø Skog som hugger trærne, mens Hernes Transport kjører tømmeret.
Saken fortsetter under bildet.
– Vi tar ut gammelskog som skulle vært hugget for flere år siden. Det ble mulighet nå som det ble tømmerbilveg innover til kjernen der det meste av tømmeret står, sier grunneier Ola Morken.
Foto: Runar Vollan
– Beste skogsvegen på lenge
Joar Eidum i Hernes Transport synes vegen har blitt kjempebra. Foreløpig har han kjørt omtrent 20 lass og regner med å kjøre tilsammen 100 med sin Volvo FH16 750 lastebil.
– Dette er kanskje den beste skogsvegen jeg har kjørt på på aldri så lenge. Snuplassen har blitt stor nok også. Det sliter vi med noen ganger, sier Eidum som har kjørt tømmer med lastebil i 23 år.
– Hvor mange er dere fra Hernes Transport?
– Vi har tre biler og fem kaller. To biler går på skift, sier han.
Sagtømmeret fra Bergsvegen går til Kjeldstad Trelast i Selbu, mens massevirket går til Norske Skog på Skogn. Litt av det som er tørt og veldig råttent går til smelteverksindustrien på Orkanger. Noe blir også til ved.
Her kan du sende inn ditt nyhetstips via skjemaet nedenfor.
