Beste kongleår i nyere tid: Har samlet frø til 500 millioner skogstrær

– En uvanlig varm og tørr sommer i 2018 gjør at 2019 er det beste kongleåret i nyere tid. Grantrærne reagerte på den varme og tørre sommeren i fjor med å danne ekstra mye knopper med kongleanlegg, sier seniorrådgiver Øystein Meland Edvardsen i Skogfrøverket til Nationen.

Det er årsaken til at granskogen i mange regioner i år bugner med kongler. Derfor er det denne høsten satt i gang omfattende innsamling av kongler – som igjen sikrer nok frø til skogplanteproduksjonen i lang tid framover.

– Årets konglesanking blir den største noensinne i frøplantasjene. Den vil sikre en produksjon av foredlede planter i 12–13 år med dagens etterspørsel etter norskproduserte planter, sier Edvardsen, som har ansvar for frøverksdriften på Skogfrøverket – med tilvirkning, behandling, veiledning og handel med skogfrø.

Årets konglesanking blir den største noensinne i frøplantasjene.

Da den varme og tørre sommeren i fjor ga uvanlig mye knopper med blomst/kongle-anlegg, hadde de aller fleste treslag sterk blomstring i år.

Nordafjells kom denne varmebølgen for sent da denne reaksjonen på varme og tørke skjer over noen uker i månedsskiftet juni/juli.

Edvardsen opplyser at Skogfrøverket i år forventer å få inn rundt 6600 sekker med grankongler som tilsvarer 3339 hektoliter.

– Det utgjør rundt 120 tonn med kongler. I øyeblikket er omtrent 98 prosent av konglene sanket. Det er også sanket en del fjelledelgran-kongler fra utvalgte plantinger i Norge. Dette er frø som går til juletreproduksjon, sier han.

Det aller meste av årets kongler, 97 prosent, hentes i Skogfrøverkets frøplantasjer. I tillegg sankes det også litt på Vestlandet i utvalgte kvalitetsbestand og i midlere til høyere høydelag på Østlandet.

– Det er et stort behov for sanking nordafjells, men her har blomstringen på gran vært veldig dårlig i år og det har ikke vært grunnlag for konglesanking. Nordafjells har vi heller ikke tilstrekkelig kapasitet i frøplantasjene, sier Edvardsen.

Siste frøår i frøplantasjene var i 2015. Før det må vi helt tilbake til 2006 på Østlandet, hvor de fleste frøplantasjene er, for å finne et brukbart frøår.

– I 2015 ble det sanket 95 tonn med kongler i frøplantasjer og av dette ble det tilvirket 2600 kilo med frø. I likhet med i år ble det kun sanket mindre mengder kongler i skogen dette året. I 2006 ble det sanket 119 tonn med kongler og godt over halvparten var fra bestand i skogen. 47 tonn ble sanket i frøplantasjene og av dette ble det tilvirket 1700 kilo med foredlet frø, sier Edvardsen.

Skogfrøverket er kjøper av konglene og setter opp en sankeplan for frøplantasjer og bestand.

– I frøplantasjene brukes mye innleid utenlandsk arbeidskraft som vi får blant annet gjennom planteskoler og entreprenører. Konglesankinga administreres og kvalitetssikres av Skogfrøverkets ansatte og spesielt opplærte tillitsmenn gjennom Skogkurs og Aktiv Skogbruk, sier Edvardsen.

2019 er det aller beste kongleåret i nyere tid – mye på grunn av den varme og tørre sommeren i fjor.

Årets konglesanking blir den største noensinne i frøplantasjene.

Denne høsten er det sanket inn rundt 120 tonn kongler – det aller meste av gran.

Disse konglene vil kunne gi frø til over 500 millioner skogplanter – og sikre plateproduksjonen i rundt 12 til 13 år.

KILDE: SKOGFRØVERKET

Kongler i frøplantasjene sankes både gjennom tynning, toppkapping og klatring. I skogen sankes det ofte på dugnad eller andre innleide ressurser.

Edvardsen opplyser at Skogfrøverket også har en frøplantasje på Bastøy der det er innsatte i fengselet som bidrar til å sikre frøhøsten.

Etter sankinga fraktes konglene til Skogfrøverket på Hamar. Her registreres og veies konglene før de blir kjørt på kaldtlager inntil det startes opp med klenging (tørking og tromling av kongler) i slutten av november.

– Deretter har vi en prosess med rensing, avvinging, vasking, tørking, pakking og lagring og testing av kvalitet. Tilvirkningen av frø er avsluttet ved påsketider, sier Edvardsen.

Dersom Skogfrøverket får et frøutbytte på størrelse med analyser og beregninger, så vil 120 tonn med kongler gi opp mot 3720 kilo frø.

– Dette er et noe usikkert tall. Vi forutsetter da topp kvalitet med spireprosenter over 95 prosent og tusenkornvekt cirka 6 gram. I teorien vil det kunne gi cirka 500 millioner planter – og sikre plateproduksjonen i rundt 12 til 13 år, sier Edvardsen.

Skogfrøverket har i sine sankeplaner lagt til grunn en økt etterspørsel av planter og frø og en sikkerhet for leveranser i 15 år.

– Da er selvfølgelig eksisterende lager av kvalitetsfrø tatt med i regnestykket, sier Edvardsen.

Det aller meste av frøet Skogfrøverket tilvirker av gran i dag er foredlet. Foredlet frø høstes i frøplantasjer etablert med avlstrærne som er utvalgt for tilvekst, kvalitet og klimatilpasning.

– Samtidig skal foryngelsesmaterialet fortsatt ha høy genetisk variasjon. De første frøplantasjene ble etablert tidlig på 1960-tallet og arbeidet med utvalg i foredlingen en del år før dette, sier Edvardsen.

Skog fra dagens frøplantasjefrø vil få en økt produksjon på 10–15 prosent – som er svært positivt i klimaregnskapet.

Daglig leder Frode Hjorth i Skogfrøverket opplyser at foredlings- og frøplantasjeprogrammet er trappet kraftig opp de senere årene.

Opptrappinga har skjedd etter at en kombinasjon av offentlige bevilgninger og bidrag gjennom salg av frø- og planter har styrket finansieringen av dette arbeidet.

– Skogplanteforedling er ett av flere viktige tiltak i skogbrukets verktøykasse for økt skogproduksjon og binding av CO2. Skog etablert med dagens frøplantasjefrø vil få en økt produksjon på 10–15 prosent – noe som bidrar svært positivt i klimaregnskapet, sier Hjorth.

I 2018 ble det plantet rundt 40 millioner trær i Norge – som er en økning på 8,3 prosent fra året før.

– Veksten i skogplantinga i Norge er på hele 30 prosent de siste fem årene ¬- noe som også er et viktig bidrag i kampen mot klimaendringer, sier Hjorth.