Over 2700 arbeidstimer gikk med til skadefellingsforsøk på rovdyr. Prislapp: 837.000 kroner
19. januar 2018
Ulvesøksmål for retten i april
22. januar 2018

Disputas: Skogbasert biodrivstoff er ikke konkurransedyktig nok – enda

Doktorgradsstipendiat Walid Mustapha har undersøkt skogbasert biodrivstoff i Norden. I avhandlingen har han fokusert på potensialer og samspill med skogsindustrien og energisektoren.

Biobrensel hyllet som erstatning for fossilt brensel

Med faktorer som klimaendringer og nasjonal energiforsyningssikkerhet er det politiske insentiver for å redusere den fossilbaserte energibruken. Biodrivstoff anses som et av få alternativer for erstatning av fossilt brensel til transport. Skogsbasert biodrivstoff blir for tiden hyllet i Norden som en lovende mulighet for en klimavennlig transportsektor.

Høye kostnader og endret konkurranse

Biodrivstoff fra skog har imidlertid nylig kommet i søkelyset.

– Dette skyldes at vi ikke vet om fordelene tilknyttet klimaendringer er tilstrekkelig gode, samt at råvarekostnader og produksjonskostnadene for konvertering er svært høye, sier Mustapha.

I tillegg vil en storskala produksjon og en medfølgende økning i produksjonsfasiliteter endre råvaremarkedet og dermed potensielt endre konkurranseforholdene til eksisterende skogavhengige næringer.

Tiltak mot klimaendringer

Mustapha har undersøkt forskjellige alternativer for skogforvaltning som mottiltak mot klimaendringer ved å se på potensialet for bruk av skogbiomasse for energiproduksjon og erstatning av karbonintensive materialer. Alternativet var å la skogene stå uskjøttet for karbonakkumulering.

– Mine resultater viser at biomasse fra skog til energiproduksjon generelt gir gode klimafordeler, selv på kort sikt, men det vil være case-spesifikk, sier han.

Kan ikke konkurrere på pris

Mustapha har analysert de mest lovende konverteringsmulighetene med fossile og nåværende biobrenselalternativer.

– Hydrotermisk kondensering og pyrolyse er de mest kostnadseffektive konverteringsmetodene jeg har analysert, men de er ikke konkurransedyktige med fossile alternativer.

Han legger til at de kan kunne konkurrere med dagens biodrivstoffalternativer, dersom den teknologiske utviklingen øker med at anleggene utvides og forbedres.

Råvarer fra sagbruk

Han har også sett på hvordan de forskjellige konverteringsmulighetene kan påvirke regional fordeling av biomasse i de nordiske landene.

– De mest optimale løsningene vil være å ha råstoffbaner i regioner med tilgang til råvarer fra sagbruk.

Utgifter og inntekter tilknyttet strøm hadde liten effekt, mens salg av varme som biinntekt ga svenske regioner en fordel. Lønnskostnader kan bli en hindring i Norge, men det vil avhenge av arbeidsintensitet.

– Jeg forventer også økt aktivitet på sagbrukene som følge av flere bioraffinerier.

Økning i fornybare teknologier

Mustapha undersøkte hvordan en forhøyet etterspørsel etter skogsbasert råstoff kan påvirke bruken av biomasse fra skog i kraft- og varmeproduksjon. Han har også inkludert på hvordan CO2-prisene vil påvirke bruk av skogbiomasse for varme og kraft.

– I henhold til mine beregninger vil nåværende skogbaserte kraft- og varmegeneratorer vil bli brukt i mindre grad med økt utnyttelse av bioraffinerier.

Investeringer i varme- og kraftproduksjon vil også omdirigeres til andre fornybare teknologier.

– Økende CO2-priser vil føre til reduksjon av eksisterende fossilbaserte generatorer og fremme nye investeringer.

En kombinasjon av lave til moderate CO2-priser og store investeringer i biodrivstoff vil heller favorisere investeringer i varmepumper fremfor skogbaserte alternativer.