Død ulv til tingretten: – Vi mener måten staten har praktisert ulveforvaltningen på nå, bryter med loven

Er det lov at forskere som ikke er ulveforskere interesserer seg for ulveforskning?
23. april 2018
Kamp om virkeligheten i rettsak om norsk ulveforvaltning
23. april 2018

Død ulv til tingretten: – Vi mener måten staten har praktisert ulveforvaltningen på nå, bryter med loven

DEL – Vi mener måten staten har praktisert ulveforvaltningen på nå, bryter med loven. Vi tar ut genetisk viktige individ og en for stor del av bestanden, sier generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF Verdens naturfond Norge til NTB.

Tirsdag starter Oslo tingrett behandlingen av søksmålet der WWF anklager staten for å bryte både norsk lov og internasjonale avtaler. WWF mener terskelen for å skyte ulv er blitt for lav, og ønsker at rettssaken skal bidra til å heve lista.

Få nyhetene servert i innboksen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

28 ulv ble tatt i vinter, anslagsvis halvparten av alle ulvene som kun holder til i Norge.

– Forliket sprakk

Som miljøvernminister for SV har Solhjell hatt ansvar for å følge opp Stortingets rovdyrforlik, som skulle balansere hensynet til ulven med hensynet til folk og beitedyr. Nå er han blitt sjef for WWF Verdens naturfond Norge, og fronter dermed rettsoppgjøret om hvordan forliket praktiseres.

– Det brede forliket har sprukket opp, sier Solhjell, som mener regjeringen har tippet balansen i ulvens disfavør.

– Måten man tolker naturmangfoldsloven på, åpner for at nesten alle typer begrunnelser kan brukes for å skyte ulv, iallfall hvis det er utenfor ulvesonen. Men lovverket er tydelig på at det må være en sammenheng mellom skade og respons, det må være proporsjonalitet, sier Solhjell.

Ulvesonen er området der Stortinget har bestemt at rovdyret skal få leve, mens terskelen for å skyte ulv utenfor dette området er lavere.

Ville skyte opptil 50 ulv

Å skyte så mange ulv som man nå har gjort, truer bestandens overlevelse, mener WWF. Organisasjonen gikk til sak mot staten i fjor høst da det lå an til at inntil 50 ulv kunne bli skutt i løpet av vinteren, nesten hele den helnorske bestanden. Tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen reduserte antallet til 42. WWF fikk først medhold i retten om at jakta utenfor ulvesonen må stanses på grunn av saksbehandlingsfeil, men departementet løste dette ved å skrive et nytt vedtak.

Nå har landet fått en ny miljøminister, Ola Elvestuen (V). Det gir Solhjell håp. På Stortinget var Elvestuen en tydelig kritiker av de blåblås ulveforvaltning.

– Vi tror og forventer at Elvestuen vil praktisere lovverket på en annen måte enn Helgesen, sier Solhjell.

Like fullt mener han det fortsatt er viktig med en rettsavgjørelse og påpeker at praktiseringen av loven ikke må være avhengig av hvilket parti miljøministeren kommer fra.

Fakta om WWFs ulvesøksmål mot staten

Naturvernorganisasjonen WWF Norge søksmål om ulveforvaltningen kommer opp for Oslo tingrett tirsdag. Det er satt av fire dager til saken.

WWF mener antall ulv som tillates felt er for stort, at fellingstillatelsene mangler god begrunnelse og at jakta truer bestandens overlevelse. Jakta strider med Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, ifølge organisasjonen.

Staten mener jakta er i tråd med naturmangfoldloven og ikke truer bestandens overlevelse.

WWF representeres ved advokat Carl Philip F. Fleischer. For staten stiller assisterende regjeringsadvokat Elisabeth Stenwig.

– Saneringspolitikk

WWFs advokater omtaler jakta utenfor ulvesonen som «saneringspolitikk» hvor det ikke er gjort vurderinger av hver enkelt ulvs skadepotensial. Det er det ikke hjemmel for i naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, heter det i deres sluttinnlegg til saken.

Organisasjonen mener regjeringen huler ut loven og vernet av ulven ved å tillate skyting av Julussa- og Osdalsflokkene, som delvis holdt til innenfor ulvesonen. Staten begrunnet dette med at det er en «offentlig interesser av vesentlig betydning» å ha et lavt antall ulv utenfor ulvesonen. Det handler om å redusere konfliktnivået og sikre oppslutningen om ulveforvaltningen.

Staten avviser at uttaket av ulv i vinter var lovstridig. De norske ulvene må telles med i den større, sørskandinaviske bestanden, påpeker assisterende regjeringsadvokat Elisabeth Stenwig i sluttinnlegget hun har forberedt.

– Selv om man legger til grunn at bestanden ikke kan karakteriseres som levedyktig, vil uttaket klart ikke true bestandens overlevelse, konkluderer hun.

Fakta om jakt på ulv i Norge

Det ble registrert om lag 105–112 ulver i Norge vinteren 2016–17. Av disse er cirka halvparten helnorske, mens resten holder til i grenseområdene til Sverige. De aller fleste holder til innenfor ulvesonen, som dekker hele Oslo og Østfold og deler av Hedmark og Akershus. I sonen skal terskelen for å felle ulv være høy.

Staten gir lisens til felling av et visst antall ulv i Norge for å regulere bestanden. Målet er å forhindre framtidige skader på beitedyr og tamrein. I tillegg gis det tillatelse til å felle enkeltulver som har angrepet dyr. Disse teller med i kvoten for lisensjakt. Det samme gjør ulv som dør i for eksempel påkjørsler eller ulovlig jakt.

De regionale rovviltnemndene setter kvoter for lisensfelling. I fjor ga nemndene tillatelse til å felle inntil 50 ulv. Etter klage til Klima- og miljødepartementet ble den totale kvoten redusert til 42 ulv. Av disse ble til sammen 28 ulv skutt.

Blant ulvene som ble felt var 19 dyr i flokkene i Osdalen og Julussa, som holdt til på grensa til ulvesonen. Tre av dyrene ble skutt innenfor sonen.

Kilder: Miljødirektoratet, NTB