Velg Skog med nye nettsider
18. desember 2018
Verdikjeden Skog og Tre ber Elvestuen sørge for muligheter for økt hogst i avtalen med EU
19. desember 2018

Elvestuens utkast til klimaavtale med EU kan sette norsk skogbruk i knipe

Hva i all verden er LULUCF i EU-avtalen?

Håndtering av arealer og endringer av bruken av dem, samt skog, går i FN, EU og andre fora under forkortelsen LULUCF (Land Use and Land Use Change and Forests). I en avtale med EU om felles gjennomføring av Parisavtalen om utslippskutt, vil dette regelverket for bokføring av skog og annen arealbruk inngå. Opptak og utslipp fra skog og andre arealer beregnes etter særskilte regneregler. De samlede klimagassutslippene fra skog- og arealbrukssektoren skal ikke overstige opptaket av klimagasser med utgangspunkt i disse regnereglene. Det er spesielt to forhold som avgjør om Norge får beregnet et netto opptak eller utslipp. 1. Hvor store utslipp Norge får fra avskoging for utbygging av veier og bygg. 2. Hogsten i forvaltet skog, sammenlignet med en fremoverskuende referansebane som baseres på skogforvaltningspraksis i 2000 – 2009. Kilde: Klima- og miljødepartementet

En viktig, men lite omtalt del av utkastet til avtale med EU om felles gjennomføring av klimamålene i FNs Parisavtale, kan få betydelige følger for norsk skogbruk i tida fram til 2030.

Trusselen norsk skognæring står overfor, er at man risikerer å måtte begrense hogst i Norge, eller må betale til EU.

Advarselen kommer fra Nils Bøhn, direktør skog og arealtilknyttet virksomhet i Norges Skogeierforbund, til ABC Nyheter.

Uroen er så stor at bransjen har sendt brev til statsminister Erna Solberg og tre andre ministre.

Utfallet av saken vil påvirke arbeidsplasser og økonomi både i skogen og treindustrien.

Avtaleutkastet kom klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) fram til med EUs klima- og energikommissær Miguel Arias Cañete under FNs klimatoppmøte i Katowice, Polen, forrige uke.

Utfallet avhenger av premissene regjeringen sender inn til EU – og hvorvidt EU godkjenner dem.

Disse norske innspillene skal Norge sende inn til EU allerede før nyttår, bekreftet Elvestuen overfor ABC Nyheter 13. desember.

Likevel har bransjen bare fått noen få dager til å vurdere det faglige grunnlaget regjeringen har fått fra Miljødirektoratet og Norsk institutt for bioøkonomi, Nibio.

Kan gå utover norsk hogst

Det er den delen av EUs klimaregelverk som dreier seg om det mystiske begrepet LULUCF (se faktaboks), som vekker uro.

Begrepet vil si hvordan bruk og endring av arealer, samt skogsdrift, påvirker landets klimautslipp.

Skog- og jordbruksarealer sees under ett, og skal samlet gi null-utslipp.

Hogger man mer skog enn fortsettelsen av trenden fra 1990-2009, blir det regnet som økte klimautslipp. Blir jordbruksarealer lagt under asfalt, må tapet der tas igjen i form av redusert hogst, for man skal altså se alle disse arealendringene under ett.

Hvordan avtalen i praksis vil slå ut, avhenger av intriktate beregninger der det er stort rom for diskusjon og forhandlinger. Fagorganene Miljødirektoratet og Nibio kom 18. oktober fram til sin endelige utredning kalt «Alternative referansebaner for forvaltet skog».

Denne ble holdt unntatt offentlighet inntil nylig, enda den politiske konklusjonen av den skal sendes til EU senest 31. desember i år.

Roper varsko til statsministeren

Ikke bare Skogeierforbundet, men alle aktører i «Verdikjeden Skog og Tre» frykter at regjeringen innen nyttår vil binde Norge til premisser som hindrer økt avvirkning fra skogen.

Verdikjede-alliansen bestående av Treindustrien, Treforedlingsindustriens bransjeforening, Maskinentreprenørenes forbund, Norges Skogeierforbund, Fellesforbundet, NoBio, NORSKOG og Statskog, advarer 12. desember i et brev til statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen, landbruks- og matminister Bård Hoksrud og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen om fallgruvene i EU-avtalen.

Det er valget av referansebane, framskrivning av historisk avvirkning i norsk skog, som blir avgjørende – sammen med en rekke tekniske, men viktige forhold i EUs regelverk.

Miljødirektoratets og Nibios anbefaling er en referansebane som gir anledning til mindre hogst enn det alternativet Verdikjede-alliansen anbefaler, og som er sammenfallende med andre nordiske lands holdning.

Les også: Biodrivstoff fra skogen gir boom i norske klimautslipp

Arnstad (Sp) forlanger beskjed

– Senterpartiet er bekymret over skogdelen og mener det hersker full forvirring om denne løsningen kan gi oss mulighet til økt avvirkning av skog eller ikke, sier Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad til ABC Nyheter.

– All informasjon om dette er blitt hemmeligholdt og Sp mener statsråden snarest bør redegjøre for hva det er han tenker å melde inn til EU som referansebane for skog, sier Arnstad.

– Regjeringen har mottatt beregninger fra NIBIO og Miljødirektoratet av referansebane for forvaltet skog – skogen som driftes og forynges. Beregningene er nå til vurdering i departementene, samtidig som det sonderes hvilken tilnærming man har i andre land. Regjeringen har altså ikke konkludert i saken, opplyser senior kommunikasjonsrådgiver Snorre Tønset i Klima- og miljødepartementet til ABC Nyheter – seks dager før regjeringen skal sende disse avgjørende innspillene til EU.

Finland har for eksempel sendt, og offentliggjort sitt tilsvarende innspill:

– Sp kommer aldri til å akseptere det

– En referansebane som sendes inn til EU vil legges til grunn for Norges bokføring av opptak og utslipp fra forvaltet skog i en avtale med EU om felles oppfylling av klimamålet, påpeker Arnstad.

– Vi frykter at det vil være noe som helt stenger for å bruke skogen som en del av klimaløsningen, legger hun til.

Senterpartiet mener Norge må være minst like offensiv i dette som Sverige og Finland, men er svært usikre på om det vil være tilfelle med det arbeidet som er gjort med referansebaner her hjemme av Milljødirektoratet og NIBIO

– Sp kommer aldri til å akseptere en avtale med EU om en slik skogløsning. Avtalen betyr at vi gir ifra oss all mulighet til å bruke skog som en del av klimaløsningen, framholder Arnstad.

– Dette betyr i realiteten at vi kan komme til å betale EU hver gang vi bygger en barnehage eller en vei og hogger skog i forbindelse med dette. Vi kan komme til å være nødt til å betale EU dersom vi øker andelen dyrkbar jord i Norge, sier Sp-politikeren og konkluderer:

– Det er hinsides all fornuft