Norge har mange imponerende industrigründere som har skapt store verdier og tusenvis av arbeidsplasser – blant andre sørlandets Bjarne Skeie (offshore) og den sunnmørske verftskongen Idar Ulstein.
Likevel holder jeg Jakob Hatteland som den kanskje mest imponerende fordi han har skapt bedrifter mot alle odds: Først ble han milliardær på elektronikk i den lille bygda Nedre Vats på Haugalandet i Rogaland – siden har bedriftene kommet på rekke og rad.
Mer om den imponerende gründeren finner du i sakene under:
Les saken: Hatteland sa nei til høyere bud
Les saken: Hatteland har ansatt 28 personer på halvannet år
Nå blir den siste i rekken, Autostore, solgt til et amerikansk oppkjøpsfond for en pris Dagens Næringsliv anslår til 16 milliarder kroner: – I Norge er politikken lagt opp sånn at du til slutt må selge selskaper ut av landet, det er nesten et premiss med formuesskatten, sier Jakob Hatteland til Dagens Næringsliv.
Hatteland startet sin første elektronikkbutikk i en låve på 1970-tallet, og slo seg opp på internasjonalt kjøp og salg av elektroniske komponenter. Hatteland Electronic ble solgt i 2000, og seriegründeren brukte gevinsten til å utvikle Hatteland Display.
Bedriften utvikler skjermer som tåler en støyt ombord i skip. Kortversjonen ble en ny industrisuksess og salg med betydelig gevinst i 2007. Parallelt har Hatteland satset penger på lagersystemer i Autostore – noe som har gitt en ny milliardgevinst.
Fortsatt har han eierskap i Rambase, som driver med datasystemer for logistikk, men også det er på lånt tid: – Jeg pleier å si at når du får en datter, så må hun etter hvert ut i livet på egen hånd. Skal du utvikle deg videre, må du til slutt få andre impulser. Det er en helt naturlig prosess, sier han til Dagens Næringsliv.
At en mann som Jakob Hatteland advarer mot virkningen av det norske skattesystemet, bør gjøre inntrykk. 75-åringen er i dag god for 3,5 milliarder kroner, ifølge Kapital , og han klager ikke over sin egen nød. Men han advarer altså mot at skattesystemet gjør at suksessbedrifter blir solgt ut av landet.
For Autostore er på langt nær den eneste bedriften som tar den veien. I går ble det kjent at Oslo børs største it-selskap, Evry, ble solgt til finske Tieto. Både toppsjef, styreleder og hovedkvarter blir i Finland, mens Evry-aksjonærene får aksjer og kontanter for drøyt 13 milliarder kroner.
– Jeg gråter blod hver gang et norsk selskap selges ut av landet. Det spiller ikke noen rolle om det heter Oslo Børs eller Evry. Det er trist å se hvor mange selskaper som forsvinner ut av landet, sier forvalter Jan Petter Sissener til Dagens Næringsliv.
Også han forklarer salg til utlandet med den norske skattepolitikken: – Norske bedrifter og investorer betaler så mye skatt at vårt avkastningskrav blir høyere enn hva som er tilfelle for utenlandske investorer. Da er det ikke rart at selskapene forsvinner ut, sier den erfarne forvalteren.
I dag har Norge et skattesystem med relativt høy overskuddsskatt for selskaper (22 prosent) og en særnorsk formueskatt for eierne på 0,85 prosent.
Les mer på Nettavisen Økonomi. Formueskatt
De fleste land har ikke formueskatt, mens selskapsskatten i de aller fleste land er lavere enn i Norge. I EU-landet Irland er for eksempel selskapsskatten 12,5 prosent
Hva betyr dette?
Tenk deg en eier som har en bedrift som er verdt fem milliarder kroner, og som går med 500 millioner kroner i overskudd.
I Norge får bedriften 110 millioner kroner i skatt, mens eieren må betale 42,5 millioner kroner i formueskatt.
Flytter eieren og bedriften til Irland, sparer man nesten 100 millioner kroner i året i skatt.
I praksis kan norske eiere og arvinger flytte til London eller Sveits og kjøpe enorme privatboliger betalt med det første årets sparte skatt. Det er nøyaktig det samme som skjer når bedriftene i stedet selges til utlandet.
I stedet for å tette dette sluket, velger venstresiden å være bekymret for de internasjonalt sett svært små økonomiske forskjellene i Norge. Og så lukker man øynene for at den ene suksessbedriften etter den andre selges ut av landet.
Den borgerlige regjeringen har satt ned satsene for formueskatt, men likevel har den økt i kroner og øre – fra ni milliarder i 2006, til 15 milliarder i 2017, ifølge NHO
Både NHO, Kapitaltilgangsutvalget og en rekke andre aktører har advart mot å beholde formueskatten. I Granavolden-plattformen sier de fire borgerlige partiene at de vil «fortsette nedtrapping i formuesskatten for arbeidende kapital».
Det er en from tanke, men det går uhyre sent.
I mellomtiden flytter både bedrifter og eiere til utlandet.
PS! Hva mener du? Er du bekymret for at norsk skattepolitikk gjør at bedrifter selges til utlandet, eller er du mer bekymret for økonomisk ulikhet i Norge? Skriv et leserinnlegg!
