NHOs Kompetansebarometer 2019 ble lansert den 26. September, for sjette år på rad. I alt oppgir 61 prosent av NHOs medlemsbedrifter denne gangen at de i noen eller stor grad har et udekket kompetansebehov, hvorav 10 prosent oppgir i stor grad.
Andel bedrifter som har et udekket kompetansebehov, har altså holdt seg stabilt på rundt 6 av 10 bedrifter i hele perioden barometeret har eksistert. Samtidig kan man se at andelen som oppgir dette, i stor grad har økt fra rundt 7 prosent de første årene til nå 10 prosent.
27 prosent av NHOs Mat og Drikkes medlemmer samarbeider med Universitet eller høyskole
Et av spesialtemaene i årets barometer var viet samarbeid mellom medlemsbedrifter i NHO og norske universiteter og høgskoler. Slikt samarbeid er også gjenstand for stor politisk oppmerksomhet. Undersøkelsen viser at om lag en fjerdedel av alle medlemsbedrifter i NHO oppgir at de har hatt samarbeid med en UH-institusjon i løpet av de siste fem årene. Dette indikerer at samarbeid mellom akademia og næringsliv kan være mer utbredt enn det man ofte får inntrykk av, for eksempel gjennom indikatorer for finansiering, kommersialisering og sampublisering.
Mer åpne for samarbeid, men fortsatt en vei å gå
– Universitets- og høyskolesektoren har blitt mer åpne for samarbeid, men har fortsatt en vei å gå. Vi må knytte akademia og næringslivet tettere sammen, og næringslivet må inviteres inn i undervisningen, sa Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.
– Jeg vil derfor gi næringslivet en konkret utfordring, dere må stille som gjesteforelesere, stille med praksisplasser til studentene, stille opp med bachelor- og masteroppgaver, og bidra aktivt til å bedre kontaktflaten mellom UH-sektoren og næringslivet.
Får ikke tak i de lærlingene det er behov for
Til tross for at flesteparten av bedriftene får tak i sine lærlinger, utmerker mat-, drikke- og bionæringen seg. Blant NHO Mat og Drikkes medlemsbedrifter oppgir hele 37 prosent av lærebedriftene at de ikke fikk tak i de lærlingene de hadde behov for.
– Hovedårsaken til dette er nok den sviktende søkningen til utdanningsprogrammet Restaurant- og matfag, sier spesialrådgiver i NHO Mat og Drikke, Espen Lynghaug. Det er også verdt å merke seg at mange av bedriftene mener kvaliteten på elevene er for dårlig, med manglende praktiske og sosiale ferdigheter, og høyt frafall. Vi er midt oppe i en fagfornyelse i grunnskole og videregående skole, det er viktig at myndighetene nå begynner å merke seg næringslivets signaler om kvaliteten i utdanningene, sier han.
Vektlegger fylkets skolestruktur og elevenes førstevalg foran arbeidslivets behov
Dimensjoneringen av videregående opplæring, og samarbeidet mellom bedriftene og fylkeskommunene var et tema i både barometeret og i podiesamtalen under lanseringen. På spørsmål om hvilke behov og forhold som bør vektlegges ved dimensjonering av videregående opplæring, svarer medlemsbedriftene i NHO at deres behov for arbeidskraft og kompetanse bør vektlegges før elevenes førstevalg og skolestruktur.
Organisasjonssjef Per Skaare fra Glommen Mjøsen Skog var klar i sitt budskap: Samarbeidet er ikke godt nok mellom næringsliv og fylkeskommune. – Vår kjernekompetanse ligger hos de som utfører hogstjobben, sa Skaare. Det sies at en skogsoperatør som fører en moderne hogstmaskin må ta like mange avgjørelser samtidig som en F-16 pilot i strid. Dette stiller særlig store krav til utdanningen. Da må Fylkeskommunene spille på lag med næringslivet.
Om noen synes kompetanse er kostbart, prøv inkompetanse
Også NHOs administrerende direktør, Ole Erik Almlid, adresserte denne problemstillingen i sin avsluttende replikk ved lanseringen av kompetansebarometeret. – Vi kan ikke godta at 6 av 10 bedrifter ikke får den kompetansen de behøver, sa Almlid. Vi må alle ta et ansvar for å forbedre innhold og gjennomføring i utdanningene. Uansett hvilken utfordring vi som nasjon står ovenfor, er svaret kompetanse. De neste årene blir utrolig viktige for å heve kvalitet og innhold i utdanningene, i kompetansereformen og i den livslange læringen. Dette kommer til å koste, men om noen synes kompetanse er kostbart, prøv inkompetanse, avsluttet han.
Om NHOs kompetansebarometer:
NHOs kompetansebarometer er en kartlegging av kompetansebehovene i NHOs medlemsbedrifter, og har blitt gjennomført årlig siden 2014. Årets utgave er dermed den sjette på rad. Kompetansebarometeret gjennomføres av NIFU på oppdrag for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Rapporten viser NHO-bedriftenes kompetansebehov etter fagområder, utdanningsnivåer, typer yrkesfag, fagskoleretninger og behovet for ingeniører. I årets barometer er det også lagt inn nye spørsmål om behovet for doktorgrad, rekruttering fra utlandet, samarbeid mellom næringslivet og fra utlandet, samarbeid mellom næringslivet og akademia, lærebedrifters holdninger til lærlinger, samt spørsmål om dimensjonering av videregående utdanning.
Hensikten med barometret er å ta pulsen på NHOs medlemsbedrifters behov for ulike kompetanser, samt å undersøke trender og utviklinger – snarere enn å lage framskrivninger av utdanningsbehov og yrker. En bedrift teller som ett svar, uavhengig av bedriftens størrelse. Resultatene er hovedsakelig vist etter landsforening, regioner og bedriftsstørrelse.
