Certifiering kräver giftfria plantor
9. april 2019
Stadig flere kvinnelige jegere i Norge
9. april 2019

Full strid om verneprosess

Vern: På bildet sees Vågå-ordfører Iselin Vistekleiven (Ap, t.h.) sammen med partikollega og stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt i Gjende, som kan komme inn under supplerende vern. (Foto. Vågå kommune)

Miljødirektoratet har gitt fylkesmennene i oppdrag å identifisere områder som kan være aktuelle for såkalt supplerende vern. Hensikten er å sikre at trua natur blir bedre ivaretatt.

På bakgrunn av fylkesmennenes innspill, som alt er oversendt, skal direktoratet innen 1. mai oversende forslag til verneliste til Klima- og miljødepartementet.

En rekke kommuner i Innlandet reagerer kraftig på hvordan prosessen er lagt opp. Kritikken handler om at Fylkesmannen ikke har involvert kommunene i arbeidet. Konsekvensen kan blant annet bli beslaglegging av gode jord- og skogbruksområder, mener kommuner.

Fylkesmannen i Innlandet forslag til verneliste inneholder 121 enkeltområder, samt 32 mulige utvidelser av eksisterende verneområder og syv forslag til endret verneform for eksisterende verneområder.

De store områdene (nasjonalpark og store landskapsvernområder) som etter fylkesmannens vurderinger har naturfaglige verdier, utgjør 2 532 km². De små områdene utgjør 249 km².

Føler seg overkjørt

Ordførere Bondebladet har snakket med, føler seg totalt overkjørt i verneprosessen.

– Generelt reagerer vi veldig på innspillene fra Fylkesmannen til Miljødirektoratet. Disse var ikke forelagt verken kommuner eller grunneiere før oversendelse. For vårt område, er det spesielt Stølsvidda det er sterke reaksjoner mot. Her går forslaget så langt at det vil verne gårdbrukernes driftsgrunnlag. Hovedjordvegen ligger på Stølsvidda, da det er for bratt og lite jordbruksareal i bygda. Man kan ikke verne aktive bønder og deres livsgrunnlag. Vi må få ut igjen verneforslaget av Stølsvidda! skriver ordfører Inger Torun Klosbøle (Ap) i Valdres-kommunen Nord-Aurdal i en sms til Bondebladet.

Hun sitter også i Valdresrådet, og hadde saken på agendaen i Regionrådet onsdag sist uke.

Også ordfører Iselin Vistekleiven (Ap) i Vågå reagerer på manglende involvering av lokalsamfunn før forslaget til liste over verneverdig natur ble sendt til Miljødirektoratet. Og da kommunen seinere ble informert, fikk den dårlig og ufullstendig informasjon, mener hun.

– Vågå kommune hadde et telefonmøte med Fylkesmannen i Innlandet i etterkant, men da var ikke alle områdene lagt fram for oss. Vi ble kjent med flere områder etter møtet. En utfordring med dette møtet, var at det ikke var definert hvilke kategorier for supplerende vern det var snakk om her – om det er landskapsområder eller nasjonalpark. Kartene var dessuten så grove at det for Vågås del kan se ut til at områder med aktiv setring kommer inn under supplerende vern. Det har konsekvenser for jordbruket, sier hun.

Vistekleiven påpeker at både dialogen, kartene og involveringen skulle ha vært bedre.

– Vi er dessuten i det området i landet som fra før har flest nasjonalparker. Det er positivt for oss å markedsføre disse, men vi må også ha mulighet til balansert utvikling.

Ber om eget møte med statsråden

Så massiv har kommunenes kritikk vært, at Fylkesmannen i Innlandet har bedt klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) om et eget møte for å orientere om kommunenes negative reaksjoner.

Ordfører Vistekleiven har klare forventninger til Elvestuen i videre verneprosess:

– Vi forventer at det lokale selvstyret faktisk får lov til å påvirke prosessen, og at den ikke blir tredd ned over hodene på oss. Vi skulle hatt ordentlige kart, og en annen prosess fra starten av, slik at vi ikke får forslag som forringer eksisterende aktivitet i reiselivet.

– Ikke noe vi har funnet på

Avdelingsdirektør Naturmangfold, Vebjørn Knarrum, hos Fylkesmannen i Innlandet, bekrefter at kommunene ikke fikk et ord med i laget før etter oversendelsen.

– Kommunene ble orientert etter at vi hadde utarbeidet denne listen, men før alle detaljene ble offentliggjort. Men da hadde vi alt sendt fra oss listen, sier han.

– Hvorfor ble ikke kommunene involvert før?

– Prosessen var lagt opp slik fra Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementets side. Dette er ikke noe vi har funnet på. Det er lagt opp et løp. Fylkesmennene har kommet med innspill til Miljødirektoratet. Det hadde vært lurt å informere kommunene i større grad i forkant, men det var ikke mulig innen de fristene som ble lagt, sier Knarrum.

Han viser til at det fylkesmennene har sendt inn, er lister over områder med verneverdier. I denne fasen er det kun gjort naturfaglige vurderinger.

– Det er departementet som senere vil bestemme hvilke av disse områdene som det er aktuelt å starte verneplanprosesser i, med involvering av berørte interesser.

Aasrud vil ha svar fra Elvestuen

Stortingsrepresentant Rigmor Aasrud (Ap) fra Oppland har stilt skriftlig spørsmål til klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i sakens anledning.

Aasrud har ønsket klarhet i om statsråden synes det er en akseptabel framgangsmåte at forslag til aktuelle verneområder blir utarbeidet uten at kommunene der disse områdene ligger blir involvert. Hun har også ønsket svar på om statsråden mener det er grenser for hvor store områder som kan vernes i enkeltkommuner.

I sitt svar torsdag sist uke, viser Elvestuen til at Miljødirektoratet før sommeren vil oversende sin anbefaling til departementet. Anbefalingen vil omhandle omfanget på det supplerende vernet, samt overordnet vurdering av «positive og negative samfunnsøkonomiske konsekvenser».

Ser fram til samarbeid – senere i prosessen

Hva så med kommunenes involvering? Om dét skriver Elvestuen:

«Når jeg får denne tilrådningen, vil jeg på et overordnet nivå vurdere og avveie de naturfaglige rådene opp mot andre samfunnshensyn. På bakgrunn av disse overordnede avveiningene, vil det tas stilling til i hvilket omfang og hvor det skal igangsettes konkrete verneprosesser. Når vi kommer så langt, ser jeg fram til å ha et samarbeid og en god dialog både med kommunene og med andre som har interesser i de aktuelle områdene.»

Innlandskommuner mener de i praksis ikke er blitt involvert og hørt før Fylkesmannen oversendte sine anbefalinger. Elvestuen viser til at fylkesmennene ikke har sendt over konkrete verneforslag, og heller ikke avveid opp mot andre samfunnsinteresser.

Han minner for øvrig om at Stortinget, gjennom behandlingen av naturmangfoldmeldingen «Natur for livet» (2015-16), har sluttet seg til at det skal gjennomføres «begrenset supplerende vern».

– Dette er nødvendig for å gi norsk natur tilstrekkelig vern. Selv om det i dag er vernet ca. 17 prosent av Fastlands-Norge, dvs. utenom Svalbard, så er ikke verneområdene representative for alle naturtyper. De ivaretar heller ikke truet natur i tilstrekkelig grad, skriver Elvestuen.