Fylkesnytt fra Innlandet 2/2019

Sommerjobb skogbruk
4. april 2019
Insektskader fører til at skogen i Europa dør
4. april 2019

Fylkesnytt fra Innlandet 2/2019

Fylkesmannen i Innlandet er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om Innlandets første Regionale bygdeutviklingsprogram.

I programmet følger vi opp den nasjonale landbrukspolitikken gjennom å styrke, samordne og målrette det regionale arbeidet innenfor landbruksbasert næringsutvikling, skog/klima og miljø. De fire overordnede nasjonale målene i landbrukspolitikken har vært førende for våre prioriteringer.

Programmet speiler nye utfordringer med markedsbalanse i de fleste produksjoner. Mens forrige regionale bygdeutviklingsprogram i begge fylkene hadde økt produksjon som hovedbudskap, er nå fokuset i større grad rettet mot økt verdiskaping, klimatilpasning og kvalitetsproduksjon. Vi har derfor vedtatt følgende hovedmål:

«Innlandet skal ha et bærekraftig og attraktivt landbruk som bidrar til kvalitetsproduksjon, vekst og utvikling i hele fylket.»

Som den største landbruksregionen med nær komplette verdikjeder i jord og skog, grønn kunnskapsproduksjon på alle nivåer, et sterkt veiledningsapparat, landets ledende bioøkonomiklynge og en høy bevissthet om landbruk blant befolkningen og politikerne i Innlandet, har vi alle forutsetninger for å nå dette målet!

Programmet har blitt utarbeidet i bredt samspill med næringa og de andre regionale aktørene i det offentlige virkemiddelapparatet. Våren 2018 ble det gjennomført innspillsmøter i hele Innlandet. Vi opplevde å komme til møter med bra oppslutning og engasjement og med gode og konstruktive innspill til innretning og prioritering av virkemidlene for programperioden. Ordskyen viser de mest brukte ordene i innspillsrunden. Innenfor de sentrale rammene og føringene har vi forsøkt å innrette programmet slik at det svarer opp tilbakemeldingene i innspillene.

Kontakt :

Vegard Urset, tlf.: 62 55 12 24, [email protected]

Nytt regionalt miljøprogram for Innlandet

I november 2018 ble regionalt miljøprogram for Innlandet 2019-2022 vedtatt som en del av regionalt bygdeutviklingsprogram. Forslag til ny forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Innlandet er nå ute på høring, og forskriften er planlagt vedtatt før påske. Det er videreført flere ordninger som har vært med i de regionale miljøprogrammene for både Hedmark og Oppland tidligere, men det er også noen nye ordninger som er kommet inn og noen gamle ordninger som er endret. Innlandet innfører ordninger som skal være med å styrke jordbrukets innsats for å ivareta miljøverdier i jordbrukslandskapet. De viktigste nyhetene i dette programmet:

Tilskudd til soner for pollinerende insekter

Innlandet innfører som et av få fylker tilskudd til soner for pollinerende insekter. For bønder i Innlandet vil det være mulig å søke om tilskudd til å så med pollinatorvennlige frøblandinger i kombinasjon med grassoner, og å søke om tilskudd til å etablere pollinatorvennlige soner som et eget tiltak. Fylkesmannen i Innlandet arbeider med å lage veiledningsmateriell til gardbrukerne.

Tilskudd til fangvekster

Innlandet innfører tilskudd til såing av fangvekster som underkultur og såing av fangvekster etter høsting. Dette er tilskudd som ikke har vært mye i bruk i Hedmark og Oppland de siste årene, og vi håper på god respons på dette klimatiltaket. I tillegg er fangvekster viktige for å minske fare for erosjon, og et godt tiltak mot avrenning av næringsstoffer til vann.

Tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel

Innlandet satser på klima, og det kan gis tilskudd til alle ordningene som omhandler miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel; spredning av husdyrgjødsel om våren og eller i vekstsesongen, spredning av husdyrgjødsel ved nedfelling eller nedlegging, spredning av husdyrgjødsel med rask nedmoldning og spredning av husdyrgjødsel med tilførselsslange. Hedmark har hatt alle ordningene tidligere, mens ordningene er nye i Oppland (nedlegging/nedfelling av husdyrgjødsel ble innført som ordning i Oppland for søknadsomgangen 2018).

Miljøavtale

Innlandet innfører tilskudd til miljøavtale, som innebærer at det er mulig å søke tilskudd for de som inngår avtale om å gjennomføre en kombinasjon av tiltak for å styrke miljøinnsatsen i områder med naturtypen kalksjøer. Områdene som er valgt ut er nedbørfeltet til Askjumtjern og nedbørfeltet til Glorudtjern i Gran kommune, samt nedbørfeltet til Stavsjøen i Ringsaker kommune. Tiltakene skal redusere avrenning til vann fra jordbruket ide utvalgte kalksjøområdene, og omfatter blant annet ingen jordarbeiding om høsten i kombinasjon med f. eks. vegetasjonssoner og miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel.

Kontakt :

Silje Bøe, tlf.: 62 55 12 08, [email protected]

Når vi det nasjonale jordvernmålet?

De foreløpige KOSTRA-tallene som ble lagt frem 20. mars, viser at det ble på landsbasis ble omdisponert ca. 3 700 dekar dyrka jord i 2018. Dette er like under jordvernmålet på 4 000 dekar som Stortinget har vedtatt. Samtidig har omdisponering av dyrkbar jord økt.

I 2015 vedtok Stortinget en nasjonal jordvernstrategi. I vedtaket fastsatte Stortinget et mål om at den årlige omdisponeringen av dyrka jord må være under 4 000 dekar, og bad regjeringa om at målet nås gradvis innen 2020. Regjeringen la fram en oppdatert jordvernstrategi i statsbudsjettet for 2019, etter anmodning fra Stortinget, der jordvernmålet ble beholdt.

Hedmark og Oppland er begge store jordbruksfylker med til sammen ca. 1,9 millioner dekar fulldyrka jord. Ut fra nasjonal jordvernstrategi er det satt jordvernmål i Hedmark og Oppland på 200 dekar i hvert fylke. De foreløpige KOSTRA-tallene viser en økning av omdisponering av dyrka jord i både Hedmark og Oppland i 2018 i forhold til 2017. Oppland ser ut til å klare å nå sitt jordvernmål med en omdisponering av 126 dekar, mens i Hedmark er det blitt omdisponert noe mer; 234 dekar. I hovedsak skyldes mye av store samferdselsprosjekter i regionen. Som følge av planlegging av dobbeltspor InterCity Dovrebanen på strekningen Sørli – Åkersvika, og planlegging av E6 Moelv – Øyer, må det forventes at omdisponeringen av dyrka jord vil være høyere enn fylkesmålet noen år fremover. I henhold til de foreløpige tallene står Hedmark og Oppland for ca. 10 prosent av omdisponeringen av dyrka jord i 2018.

Les mer i utfyllende artikkel på vår hjemmeside

Tallene for 2018 er foreløpige, og endelige tall kommer i juni.

Kontakt :

Mette Bjørnsen Saur, tlf.: 62 55 12 27, [email protected]

Innlandet har et areal på 52 000 km2 og er større enn både Danmark (43 000 km2) og Finnmark (48 000 km2). Innlandet er Norges største utmarksbeiteregion og har samtidig bestandsmål for alle de fire store rovdyrartene.

Bestandsmål for rovvilt i Innlandet

Det er store ulikheter mellom Hedmark og Oppland nå det gjelder bestandsmål av rovvilt og antall småfe på utmarksbeite. Bestandsmål i Hedmark er 5 årlige ynglinger av jerv, 10 ynglinger av gaupe, 3 ynglinger av bjørn og årlig 4 -6 ulvekull sammen med «Rovviltregion 4» (Akershus, Oslo og Østfold). Bestandsmål i Oppland er 4 årlige ynglinger av jerv og 5 årlige ynglinger av gaupe.

Sau på utmarksbeite i Innlandet

Hedmark har hatt nedgang i sauetall siste 10 år og en forskyvning innenfor i fylket hvor det er sau på utmarksbeite. Tyngden av utmarksbeite er i hovedsak i Nord- Østerdalen og Ringsaker/Hedemarken. Tall fra Landbruksdirektoratet/produksjonstilskudd viser at det i Hedmark er om lag 125 000 søyer og lam på beite 12-16 uker, og av disse slippes 110 000 på utmarksbeite (88 prosent).

I Oppland har sauetallet vært voksende de siste 10 år, og sommeren 2018 var det i Oppland ifølge tall fra søknad om produksjonstilskudd 277 000 søyer og lam på beite 12-16 uker, og av disse var 265 000 på utmarksbeite (96 prosent).

Både i Hedmark og Oppland er det lang tradisjon for «Organisert beitebruk» (OBB) og beitelaga er viktige organisasjonsenheter for sauenæringa. Oppslutninga om beitelaga er god. I Oppland tilhører 96 prosent av all sau som slippes på utmark et beitelag og tilsvarende tilhører 89 prosent av all sau i Hedmark et beitelag. Den store forskjellen på Hedmark og Oppland er at i Oppland er det aktivt utmarksbeite med beitelag over hele fylket, mens det etter mange år med rovdyrutfordringer i Hedmark, er tilnærmet ingen dyr på fritt utmarksbeite øst for Glomma. Dette går tydelig fram av kart over beitelag og sauetall i Innlandet.

I Oppland er det 88 beitelag fordelt på alle 26 kommuner. Tilsvarende har Hedmark 56 beitelag i 18 av 22 kommuner. Det var ikke registrert aktive beitelag i kommunene Eidskog, Sør-Odal, Våler og Trysil i 2018.

NIBIO har beregnet at Oppland har om lag 454 000 saueenheter årlig på utmarksbeite og at det tilsvarer en utnyttelsesgrad på 70 prosent av utmarksressursene. Tilsvarende utnyttes kun 32 prosent av beiteressursene i Hedmark.

Når tallene fra OBB systematiseres på regioner i Hedmark og Oppland kommer et tydelig bilde fram. Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og Nord- Østerdalen har mange fellestrekk. Tabellen og kartet viser også tydelig at sau på utmarksbeite er jevnt fordelt over hele Oppland, og at besetningsstørrelsene ikke varierer spesielt mye. Det laveste snittet i Oppland er i Valdres og det største i Midt-Gudbrandsdalen. I Hedmark er variasjonen mellom regionene svært store. I Glåmdalen er det tilnærmet ikke sau på utmarksbeite og i Midt-Østerdalen, som dekker et svært stort areal, er det bare vel 11 000 sau på utmarksbeite. 24 prosent av sauetallet i Hedmark er på Hedemarken, og av dette er størstedelen fra Ringsaker.

Tall fra OBB 2018 – Oppland

Region Antall søyer og lam slepptAndel av sauetall i fylketAntall produsenterAntall dyr sluppet per besetning

Nord-Gudbrandsdal65 240 25 prosent 280 233

Midt-Gudbrandsdal54 239 21 prosent 210 258

Lillehammer-regionen37 408 15 prosent 165 227

Gjøvik/Land-regionen48 241 19 prosent 237 204

Hadeland 15 014 6 prosent 60 250

Valdres 34 553 14 prosent 176 196

Oppland 254 695 100 prosent1128 226

Tall fra OBB 2018 – Hedmark

Region Antall søyer og lam slepptAndel av sauetall i fylketAntall produsenterAntall dyr sluppet per besetning

Hedemarken 23 466 24 prosent 120 196

Glåmdalen 1 162 1 prosent 12 97

Midt-Østerdalen 11 150 11 prosent 39 286

Nord-Østerdalen 63 147 64 prosent 253 250

Hedmark 98 925 100 prosent 424 233

I begge fylker har tap av sau på utmarksbeite gått ned de siste årene. I snitt var tap registrert gjennom Organisert beitebruk 5,99 prosent for Hedmark og 4,38 prosent for Oppland i 2018. Det er store variasjoner mellom regioner, beitelag og beiteområder og fra år til år. For begge fylker har streifulver vært en økende årsak til store tap i enkelte beiteområder.

Kontakt :

Sidsel Røhnebæk, tlf.: 61 26 61 54, [email protected]

Tirsdag 12.mars ble dag i skogens tegn i Innlandet. Med både landbruks- og matminister og statsminister som gode ambassadører for skogens muligheter fikk Innlandsskogbruket presentert seg på en god måte.

Dagen startet på Moelven Industrier der landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad presenterte den nye skogstrategien «Skog- og trenæringa – ein drivar for grøn omstilling». Den understreker betydningen av styrket samarbeid og kunnskapsoverføring i næringa, og at det blir etablert et forum for dialog mellom skog- og trenæringa, akademia og virkemiddelapparatet. Deretter gikk turen til HUNTON på Gjøvik der statsminister Erna Solberg åpnet HUNTONs nye fabrikk for trefiberisolasjon. En stor begivenhet for Innlandsskogbruket som blir leverandør av kortreist virke til denne fabrikken som er kommet tilbake fra Polen!

Dagen ble avsluttet med et skogprogram for statsråd Bollestad i regi av Mjøsen Skog i et hogstfelt til Gjøvik Kommuneskoger der statsråden til og med fikk erfaring med kjøring av hogstmaskin. Hun ga uttrykk for den positive virkningen skogbruket har i det grønne skiftet og var imponert over den teknologien som ligger bak en stokk som blir hogd! Konst. adm.dir i Mjøsen skog Johannes Bergum og hans medarbeidere ga en fyldig skogfaglig redegjørelse for skogbrukets betydning i Innlandet. Til sammen står Innlandet for over 40prosent av landets hogst og verdiskaping i skogbruket, og det avvirkes rekordhøye 4,5 millioner kubikkmeter.

Kontakt :

Kjell Joar Rognstad, tlf.: 61 26 61 63, [email protected]

I drøye to måneder har vår nye fylkesmann Knut Storberget fartet Innlandet på kryss og tvers for å besøke alle de 48 kommunene våre. Kjøreturer gjennom milevis av skogsområder er bevis på at vi har enorme rikdommer på rot. I møte med lokalpolitikere har omkvedet vært at «Innlandet ligger ikke i oljeskyggen, men i skog og matsola! Sammen må vi sørge for at Innlandet ikke blir en transportkorridor mellom Viken og Trøndelag, men et sted der det skapes, foredles og eksporteres.» Skogen har vært tema på mange av møtene med kommunene. I Solør var det en som sa «Jeg sover dårlig når jeg hører tømmertogene dundre forbi om natta; på veg til Sverige». I Sør-Aurdal var de opptatt av treklynga si, i Kongsvinger var «Godspakke Innlandet» tema, og i Løten var de helt konkrete på hva som må til for at vi skal få til mer foredling her; kompetanse og kapital!

Fylkesmannen, sammen med kommunene, er skogbruksmyndighet og skal følge opp nasjonal skogpolitikk og gi tilbakemelding på hvordan den virker. Innlandsskogbruket skal være sentralt i utformingen av den framtidige nasjonale skogpolitikken, og statsminister Erna Solberg valgte å bruke tid på å åpne Huntons nye produksjonsanlegg for trefiberisolasjon på Gjøvik nylig. Samme dag valgte regjeringen Moelven som arena da strategien «Skog- og trenæringa – ein drivar for grøn omstilling» ble lagt fram av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad. Sagt i en overskrift: Innlandet har skog og kan skog.

Kontakt :

Knut Storberget og Kjell Joar Rognstad, tlf.: 61 26 61 63, [email protected]