Grunneierorganisering er nøkkelen til suksess

Sveriges største private skogeier, Bergvik Skog AB, skal omstruktureres.
8. januar 2018
Kun tre av de felte ulvene er skutt innenfor ulvesonen
9. januar 2018

Grunneierorganisering er nøkkelen til suksess

8. januar møttes grunneier- og jegerorganisasjoner fra grensefylkene Østfold, Akershus og Hedmark for å snakke om hvordan vi skal takle innvandring av villsvin fra Sverige hos Norges Bondelag.

Nær 20 personer var samlet da villsvin var temaet for et møte mellom Norges Bondelag og Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF). Begge organisasjoner var representert med personer fra både sentralledd og fylkeslag fra de østligste fylkene på Østlandet. Fra Østfold Bondelag stilte fylkesleder Svend Arild Uvaag, Jon Stumberg og Mina Mjærum Johansen. I tillegg deltok Glommen Skog, Norges Skogeierforbund og Norskog, mens Viken Skog lot seg representere gjennom Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold (UAØ).

Pål Sindre Svae fra UAØ anslo at det i dag er flere hundre villsvin i Østfolds skoger, og at antallet er økende. Vi ser en stadig spredning vestover, av både de mer stedbundne purkene, men ikke minst av streifende råner.

Anders Wetterin fra Lantbrukarnas Riksförbund (LRF), som er Bondelagets svenske søsterorganisasjon, fortalte om Sveriges erfaringer med villsvin. En rapport viser at villsvin gjør skade på jordbruksnæringa for over én milliard svenske kroner hvert år. Da er både direkte skade på åker og eng, maskinskade som følge av opprota jord og stein, og kvalitetsreduksjon av gras (som følge av maskinstans) og melk (sporer) talt med. I tillegg kommer kostnader knytta til blant annet trafikkulykker og spredning av sjukdommer. Skade på skog i form av spredning av råte som følge at villsvin roter opp røtter er derimot vanskelig å tallfeste.

Wetterin anbefalte å ikke fôre villsvin, men å bruke åte (en liten mengde vegetabilsk fôr som spises opp i løpet av ei natt) for å jakte på dem. «-Det hjelper ikke å fôre i skogen for å hindre villsvinene å gjøre skade på innmarka», sa han. «Norge ikke må gjøre samme feil som Sverige. Det er viktig å starte jakt så snart det er villsvin i området for å holde bestanden i sjakk», sa han.

«-Løsningen er at grunneierne organiserer seg, og aller helst før villsvinene kommer», sa Øystein Toverud i UAØ. Han mente at områder på minst 20 000 dekar er passende forvaltningsområder for villsvin. Det er mulig å bruke eksisterende utmarks- eller grunneierlag, men det er grunneieren som sitter på jaktretten, og som skriftlig må gi denne videre.

«-Sett bestandsmålet etter hvor mye skade området tåler. Det er umulig å vite hvor stor bestand det er, men lettere å forvalte etter skadetrykket.», sa Wetterin.

Som en avslutning på møtet, blei organisasjonene enige om å skrive brev til Miljødirektoratet om å forskriftsfeste bruk av åtejakt på villsvin og ulike jaktmetoder, for eksempel bruk av halsende løshund og fastmontert lys på åteplassen. Videre var det enighet om at organisering av grunneiere er viktig og at Østfold kan bli et prøvefylke for dette.