– Naturlig skogutvidelse og påskoging gjør imidlertid at Norges totale skogareal, i samme periode, har vært relativt konstant, eller økt litt, forklarer Johannes Breidenbach, seniorforsker ved NIBIO.
På oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO utredet omfanget av klimagassutslippene knyttet til avskoging. Johannes Breidenbach var leder for utredningen og en av forfatterne bak rapporten «Analyse av størrelse, årsaker til og reduksjonsmuligheter for avskoging i Norge».
Her var det skog tidligere. Nå er skogen ryddet og gjort om til beite. Også arealbruksendringer fra skog til dyrket mark vil regnes som avskoging i Norges klimagassregnskap. Fra Ås i Akershus. Foto: Johannes Breidenbach, NIBIO.
Rapporten tar for seg selve avskogingen, hvor store areal det er snakk om og utslippene knyttet til avskogingen. Drivkreftene bak avskogingen blir diskutert, og det er med forslag til tiltak mot avskoging.
Avskoging er i denne sammenheng definert som en permanent menneskeskapt endring av skog til en annen arealbruk, i all hovedsak infrastruktur, bebyggelse, beite og jordbruk.
– Målet med utredningen er å øke forståelsen av de norske avskogingsprosessene, ved å kartlegge størrelsen og årsakene til avskoging. Det vil være et første steg på veien mot reduserte klimagassutslipp fra avskoging, forteller Breidenbach.
Mest avskoging av nye veier og bebyggelse
En stor andel av avskogingen i Norge skjer i form av små gradvise utvidelser av eksisterende infrastruktur.
– Lokalt virker disse endringer sannsynligvis uvesentlige og udramatiske – en ny parkeringsplass bak et industriområde her, et par nye hus der – men i sum utgjør disse endringene et betydelig areal, forklarer Breidenbach.
Utbygging utgjorde 68 prosent av avskogingsarealet, omlegging til beite utgjorde 18 prosent og nydyrking bidro til 13 prosent av avskogingen.
Blant utbyggingskategoriene var vei og bebyggelse de viktigste grunnene til avskoging. Traktor- og skogsbilveier var de største enkeltkategoriene blant veikategoriene, og til sammen står de for om lag 13 prosent av avskogingsarealet. Bolig og fritidsbolig var de største enkeltkategoriene blant bebyggelseskategoriene, og til sammen står de for om lag 13 prosent av avskogingsarealet.
