Henter millionverdier ut av skogen, og vil gjøre det på rett tid for klimaet

Negativ utveckling för skogsägare och miljön
8. oktober 2019
Sier ja til lutzgran på Andøya
8. oktober 2019

Henter millionverdier ut av skogen, og vil gjøre det på rett tid for klimaet

Skogen er en fornybar ressurs. Å hogge skogen på rett tid er viktig for best mulig CO₂-opptak. Årlig henter skogeierne i Rana ut millionverdier.

DEL Det heter seg at grana stopper i Rana. Tar man en tur opp i dalene i Rana, ser en fort at det virkelig stemmer. Her er det mye granskog.

Også kommunens kommunevåpen preges av grana og skogen, siden den grønne delen skal symbolisere de store verdiene som ligger i skogen. I dag er det veldig få skogeiere, som tar med seg motorsaga og kjøre traktoren ut i skogen for å hogge tømmer. Hovedtyngden av tømmeret hentes ut av moderne skogsmaskiner, som svært effektivt hogger trær og fjerner kvistene i et høyt tempo.

Hogges hele året

Før var normalen at vinteren var tiden for hogst. Sånn er det ikke lengre. Skogeierorganisasjonen Allskog, som organiserer moderne hogst for sine medlemmer, jobber for at det skal hogges hele året.

– Ofte er det sånn at det er best å drifte på sommeren. For at det skal lykkes, gjelder det å plukke ut de riktige driftene til denne type hogst. Her gjelder det å se på terreng og grunnforhold, sier skogbruksleder Viggo Larsson i Allskog.

Der det bratt og vått, kan kanskje tradisjonell vinterhogst fungere bedre, siden man da benytter seg av snøen til å bygge veier for å komme seg fram i hogstfeltet og for å få transportere tømmeret ut.

Noe av det dyre i forbindelse med moderne hogst er fraktingen av hogstmaskiner fra område til område.

(Saken fortsetter under bildet)

– I forbindelse med hogst hos private grunneiere prøver jeg å organisere det slik at det hogges samtidig på flere naboeiendommer. Da blir det flere som deler på oppstartskostnadene, sier Larsson.

Kan ta noen år

Derfor er det ikke slik at det blir hogst på direkten, om en skogeier tar kontakt og ønsker hogst.

– Det kan fort ta noen år å få naboer til å enes om at det er fornuftig å ta ut tømmeret av skogen. Det er jo sånn at noen synes at bruk av hogstmaskiner er dyrt, men orker ikke eieren å hogge på gamlemåten med traktor, vinsj og motorsag, finnes det ikke noe annet alternativ enn moderne hogst.

Det er slett ikke sånn at verdien på skogen øker med alderen. Er det mye eldre granskog, stopper veksten nesten opp. Trærne blir i tillegg tørrere og det øker faren for råte.

– Ved hogst i en frisk og passe ung skog holder rundt 60 prosent av trærne en så høy kvalitet at de kan selges til sagbrukene. Mest mulig sagtømmer gir best pris til skogeieren, sier Larsson.

(Saken fortsetter under bildet)

Resten går da til industriformål som papirproduksjon ved Norske Skog eller det blir kuttet opp som flis til forbrenning i smelteverkindustrien.

– Er skogen gammel, holder fort bare 20 prosent av tømmeret beste kvalitet. Det lønner seg derfor for skogeieren å hogge og fornye skogen på rett tidspunkt, sier Larsson.

Vokser best til 70 år

Han medgir at det ikke er like lett å selge inn dette budskapet til alle skogeiere, siden mange mener gammelskogen er gull verdt.

Skogbruksleder Viggo Larsson forteller det er veldig viktig å fornye skogen, siden det er et bidra til å løse klimakrisen.

– Det er sånn at granskog i vekst tar opp mest CO₂. Skogen vokser best fram til trærne blir rundt 70 år, sier han.

Larsson forteller at det er lett å se om skogen begynner å bli i eldste lage.

– Har grantrærne mye tørre kvister nederst, er det et tegn på at de burde vært hogd allerede, sier Larsson.

For at det skal bli god ettervekst i skogen etter hogst, sørger Allskog også for å organisere planting.

Før så mange på moderne hogst som store hogstfelt rensket for alt av skog. Sånn er det ikke lengre. I et hogstområde skal det i dag settes igjen en del trær, slik at dyr og fugler får områder de kan skjule seg i. Slike trær settes igjen langs kanter inn mot myrområder og ved bekker.

– Vi setter også igjen tørre grantrær midt inne i et hogstfelt. For å hindre at de bli blåst over ende av den første stormen, kuttes toppen av. Det kan se litt merkelig ut at det står igjen et sånn halvkutta tre, men det har en mening, sier skogbruksleder Viggo Larsson.

Han forteller videre at de prøver etter beste evne å ta hensyn til turstier, som går gjennom et hogstområde.

– Vi skal ikke legge kvister over slike turstier. Stien skal heller ikke benyttes som kjørevei for lastebæreren, som frakter tømmeret ut av skogen.

Opplever klager

– Selvsagt kan det bli liggende noen ender av tømmer inn på en slik tursti, før lastebæreren har fått kjørt det ut. Vi opplever at noen turgåere klager på oss før vi har kjørt tømmeret ut og ryddet opp, sier Larsson.

Skogbrukslederen synes slik kritikk er litt urettferdig, siden plasser hvor det gjennomføres moderne hogst kan regnes som et gedigent anleggsområde.

– Folk bør vente med å klage på oss til vi har avsluttet hogsten og ryddet opp. Skulle noe etter en hogst ikke være bra, skal vi rydde opp. Vi setter pris på at publikum da følger med oss, sier Larsson.