Hoksrud tok med seg viktige innspill fra Solør

EU ønsker å forby bruk av all bly-ammunisjon i jakt
30. oktober 2018
Perfekt tid for ungskogpleie
30. oktober 2018

Hoksrud tok med seg viktige innspill fra Solør

Landbruks- og matminister Bård Hoksrud fikk med seg mange innspill fra skognæringa i Solør under sitt besøk mandag. Blant annet etterlyser næringa mer tid i hogstmaskiner før læretiden starter ute i bedrift. Manglende erfaring koster bedriftene dyrt.

Opprinnelig var dagen med skognæringa planlagt med Jon Georg Dale for lenge siden av Glommen Skog. Ettersom Bård Hoksrud overtok som landbruks- og matminister ble dagen utsatt noe, men mandag kom Hoksrud til Solør.

Dagen startet på Solør videregående skole på Sønsterud, før den fortsette på vegnettet i Kynndalen og på Moelven Våler. Utdanning er selve grunnpilaren for videre vekst i skognæringa, og derfor startet dagen på skolen.

– Nå har vi stor etterspørsel etter virke, både på sagtømmer og fiber. Vi må ha flinke maskinførere og entreprenører som kan ta det taket som skal til for å utvikle næringa videre, sier Per Skaare i Glommen Skog.

Nye krav

Mange som jobber i skognæringa i dag har vært med helt fra motorsagas tid. Nå stilles helt andre krav til maskiner og utstyr, og det er viktig med rekruttering inn i næringa. Den gamle skogskolen på Sønsterud er særs viktig i den sammenheng.

– Vi må ha mye mer fokus på rekruttering fremover enn det vi har hatt, sier Skaare.

Gunnar Filtvedt driver GM Skogsdrift AS på Rena, og har over 20 ansatte. Bedriften tar inn lærlinger, men det koster dyrt. Iallefall dersom de tar inn en lærling som angrer på karrierevalget.

– Ungdommene må få mer tid i hogstmaskiner før læretid. I dag er all maskintid ute i bedrift. Det betyr at lærlingene produserer lite i starten, og at maskinene går med store underskudd i starten. Skognæringa må med det bære en uforholdsmessig stor kostnad i forhold til hva vi klarer og være, sier Filtvedt.

Én ting er investering i lærlinger som senere kan bli fast ansatte eter at de har lært seg å føre en hogstmaskin. Verre er det med de som hopper av fordi skognæringa ikke var noe for dem.

– Kanskje har vi brukt hundrevis av tusen på opplæring, også blir det ikke noe mer. Vi vegrer oss litt for å ta i mot lærlinger slik det er i dag, sier Filtvedt.

Stor bevilgning

Fylkesråd Aasa Gjestvang kom med positive nyheter i denne forbindelsen mandag. Fylkeskommunen har nemlig bestemt seg for å bevilge inntil fire millioner kroner, slik at skolen kan kjøpe sin egen hogstmaskin. Det vil gi helt andre muligheter til skolen. Hoksrud er glad for satsingen i fylket.

– Skognæringa kommer til å være viktig i forhold til å møte klimautfordringene og det grønne skiftet. Det går veldig bra for tiden, men det er en utfordring å få tak i nok mennesker til å jobbe i skogen, sier Hoksrud.

Innspillene fra næringa om bedre vilkår for lærlingbedriftene tar han med seg til Stortinget. Samtidig vet han at en del allerede er gjort.

– Lærlingtilskuddet har økt, og noe er allerede gjort. Men jeg tar med meg innspillene her fra Sønsterud. Vi må stå rusta for å møte det som kommer. For første gang kan vi oppleve og ikke få nok personer med rett kompetanse i skogbruket, sier Hoksrud.

Selv fikk han prøve både lastebærer på skoleplassen og en virtuell utgave. Foreløpig har han ingen planer om å bytte jobb.

– Jeg får nok fortsette å være minister, men jeg hadde med meg veldig flinke elever her. Det var en morsom opplevelse å få prøve slike maskiner, smiler Hoksrud.