Hvorfor finnes det ingen enhjørninger i verdens rikeste land?

Christian Anker-Rasch gjenvalgt som styreleder på NORSKOGs årsmøte
29. april 2018
En høytlønnet betaler mer skatt enn 400 lavtlønte
30. april 2018

Hvorfor finnes det ingen enhjørninger i verdens rikeste land?

Hva er en enhjørning? Jo, det er en bedrift som raskt vokser til en verdi på mer enn én milliard amerikanske dollar.

Aksel Mjøs, leder av Mjøs-utvalget, mener at Norge kan få flere enhjørninger dersom det legges til rette for bedre investormiljøer. Utvalget peker også på at formueskatten må fjernes. Det norske kapitalmarkedet fungerer dog godt ved at lønnsomme bedrifter får den finansieringen de trenger.

Regjeringen er opptatt av at kapitalmarkedet virker godt, slik at gode og lønnsomme prosjekter får finansiering. I fjor startet arbeidet med å se på bedriftenes tilgang på kapital, det såkalte Mjøs-utvalget. Aksel Mjøs, førsteamanuensis på Norges Handelshøyskole og styreleder i

Kavlifondet, har ledet arbeidet og har nå levert sin innstilling.

– Oppsummert så fungerer det norske kapitalmarkedet i hovedsak godt. De aller fleste lønnsomme bedrifter, eller bedrifter som forventes å bli lønnsomme, får tilgang til finansiering til en pris som reflekterer risikoen. Utvalget foreslår likevel tiltak som kan gjøre markedet bedre, blant annet når det gjelder koblingen mellom gründere og investorer, forteller Aksel Mjøs.

Ingen norske enhjørninger

En suksessfaktor på at kapitalmarkedet fungerer godt, er hvor mange vellykkede bedrifter som raskt etableres. Det snakkes ofte om enhjørninger, det vil altså si en en bedrift som raskt vokser til en verdi på mer enn én milliard amerikanske dollar.

– Enhjørninger er symbol på en dynamikk i næringslivet som vi ikke har i Norge. Vi har til dels hatt den i oljesektoren, ellers ikke. Unge bedrifter som blir store og viktige i vår økonomi er veldig bra for verdiskapingen. Vi tror det er mulig å gå fra null enhjørninger til noe som er betydelig fremover, sier Mjøs.

Det må legges til rette for investor-miljøene

– Vi trenger sterkere private eiermiljøer i Norge. Vi er et fantastisk rikt land, men de private investorene har investert for mye i eiendom. Vi trenger et mangfold av investeringer slik at vekstbedriftene vi trenger i fremtiden finansieres, sier Mjøs.

Mjøs-utvalget har ikke sett på hvilke bransjer eller regioner vi kan få enhjørninger i, men mener at det finnes mange private investorer som vil investere så lenge det legges til rette for gode investor-miljøer.

– Vi har ikke pekt på enkeltbransjer. Vi har visse fortrinn i Norge med våre naturressurser og vi er godt utdannet og godt digitalisert. Vi tror at et mangfold av private investorer er de beste til å finne hvor dette vil bygges og satses. Og, så må vi legge til rette slik at det blir flere av disse miljøene og at disse lykkes, sier Mjøs.

Sjekk hvor store ringvirkninger din bedrift bidrar med til samfunnet.

Mjøs-utvalget ønsker å fjerne formueskatten

Et tiltak Mjøs-utvalget ønsker er å ta vekk formueskatten.

– Formueskatten gir store inntekter til staten. Samtidig påvirker formueskatten hvordan folk plasserer investeringene sine, slik at det investeres særlig i eiendom og lite i nye, viktige bedrifter. Formueskatten gjør at store investorer ikke vil satse i Norge, men heller flytter til utlandet. I sum er dette en så stor kostnad for nærings- og samfunnsutviklingen at vi anbefaler at formueskatten tas vekk, sier Mjøs.

Aksel Mjøs forteller at utvalget ser frem til høringsuttalelsene vi får 1. juli og ser veldig frem til hvordan politikerne behandler det vi har kommet frem til, avslutter Mjøs.

Talentfulle selskap selges for tidlig og for billig

Benedicte Schilbred Fasmer, konserndirektør for bedriftsmarkedet i DNB, ser at det er vanskelig for vekstbedriftene å skaffe den kapitalen som trengs. Hun er derfor glad for at regjeringen har fått innstillinger fra Mjøs-utvalget.

– Vi har en god næringsklynge innen olje og gass, shipping og fiskeoppdrett. Men, det er begrenset med kompetanse og lite risikokapital tilgjengelig for teknologidrevne tidligfaseselskap utenfor disse næringsklyngene. Dette fører til at talentfulle teknologiselskap selges for tidlig og for billig ut av landet, eller noteres andre steder enn på Oslo Børs. På litt lengre sikt kan dette bli et stort samfunnsproblem med tap av arbeidsplasser og kompetanse i det store teknologiske skiftet vi ser stå foran oss, sier Fasmer.