I fjor ble det felt ni villsvin i Hedmark – frykter det kan bli til 40.000 innen kort tid

Etter orkanen i 1992 ble planene for skogen verdiløse. Nå haster det for flere nordmørskommuner å lage nye
18. oktober 2018
Rekordhøye tømmerpriser
19. oktober 2018

I fjor ble det felt ni villsvin i Hedmark – frykter det kan bli til 40.000 innen kort tid

Villsvin er en uønsket art i norsk natur. Men i Sverige er det over 300.000 villsvin. Nå frykter mange en invasjon fra svensk side. Jegere, bønder og skogeiere i Hedmark skal nå forberedes på en slik situasjon.

(Østlendingen) Det skjer blant annet ved et seminar på Skaslien gjestgiveri i Grue tirsdag til uka. For det er en eksplosiv utvikling av villsvinantallet man frykter på norsk side.

Det observeres stadig oftere villsvin i Hedmark fra sør og gradvis lenger nordover i fylket. Nå ønsker Hedmark Bondelag og NJFF Hedmark å se nærmere på hvordan en slik invasjon kan unngås, og hva som er aktuelle grep å ta. I fjor ble det felt ni villsvin i Hedmark.

Men de frykter at det i løpet av kort tid kan utvikle seg til rundt 40.000 villsvin i Hedmark. Mange av dem vil være i områdene langs svenskegrensa.

Store skader – og ressurs

I Sverige ble det i 1987 felt 100 villsvin i Sverige. I 2017 felte svenskene over 100.000 villsvin, og bestanden på svensk side er i sterk vekst.

– Å tro at vi skal kunne utrydde villsvinet helt, kan vi nok bare glemme. Det blir viktig med et godt samarbeid mellom bønder, skogeiere og jegere i denne sammenheng. Det er rådet svenskene gir oss. For vi vet at villsvin kan gjøre veldig store skader. Men samtidig må vi også huske at villsvinet kan være en matressurs. Det blir viktig raskt å kunne ta ut skadedyrene, sier leder i NJFF Hedmark, Knut Arne Gjems.

NEPPE UTRYDDES: – Vi kan nok glemme å utrydde villsvinet. Men det gjør så store skader at problemet må tas alvorlig, sier leder i NJFF Hedmark, Knut Arne Gjems. Han er en innlederne på seminaret til uka. Foto: Sverre Viggen

Hvordan man skal håndtere situasjonen kan man altså få mer innblikk i under seminaret på Kirkenær. Der skal Gjems fra NJFF Hedmark fortelle hva jegerne mener om villsvin i Norge, mens Harald Håkenrud fra Norges Bondelag skal fortelle om hvordan bøndene ser på problematikken.

Eli Maria Stenklev fra Nortura vil snakke om villsvin i Norge, mens Anders Wetterin komme med interessant informasjon om situasjonen i Sverige. Målgruppa for seminaret er bønder, skogeiere, jegere, fallviltmannskap, forvaltning og politikere.

Det handler om et heldagsseminar der også Arne Rørå fra Norskog, Roar Lundby fra NJFF, Finn Erlend Ødegård fra Norges Bondelag,, Gunnar Glöersen fra Svenska Jägerforbundet, Pål Sindre Svae fra Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold og Erik Lund fra Miljødirektoratet.

Skader for milliarder

Rådgiver i Hedmark Bondelag, Mona Solum Gjestvang peker på at villsvin gjør store skader i hager, parker og potetåkre for store summer årlig. Det dreier seg om skader for rundt 1,5 milliarder kroner årlig i Sverige.

– I dag har vi kanskje ikke et lovverk som åpner for å ta skikkelig tak i dette, noe det bør åpnes for å få til, sier Mona Solum Gjestvang.

Hun peker også på sykdomsfaren. Villsvinpest inn i den norske faunaen vil være katastrofalt. Det er ingen tilfeller av det hverken i Sverige eller Norge ennå, men det er en frykt for at det hvis antall villsvin skulle eksplodere som det ser ut til å kunne gjøre.

Spørsmålene som nå stilles er:

Hvordan kan villsvinutbredelsen i Norge stanses eller begrenses?

Hvordan kan villsvinskader på jordbruksland, kulturlandskap og skog unngås og forebygges?

Finnes de virkemidler som må til for å øke jakttrykket på villsvin for å utrydde/forhindre spredning og holde bestanden nede? Hvis ikke, hvilke virkemidler er det behov for?

Håndtering/forvaltning av villsvin krever en felles målsetting hos bønder, grunneiere og jegere. Er det mulig, og hva er da det felles målet? Hvordan kan man best samarbeide for å nå dette målet?