Ikke vent på neste klimatoppmøte

Stig Ove har drømmejobben. Duften av nyhogd tømmer er ren bonus
2. januar 2020
Vil verne populært turområde i Fjella – og fem andre områder i distriktet
2. januar 2020

Ikke vent på neste klimatoppmøte

Klimamøtet i Madrid (COP25) kom ikke til enighet om det viktige regelverket for handel med utslippskutt.

Neste milepæl er Glasgow om et år. I mellomtiden må vi fortsette arbeidet for å redusere klimafotavtrykket både individuelt og i regi av næringsliv og myndigheter.

Nye kommunestyrer kan påvirke utviklingen lokalt.

Vi vet at det er alvor, vi kan ikke lukke øynene for de tunge globale trendene med befolkningsvekst og klimaendringer.

FN anslår at matproduksjonen må økes med 60 prosent innen 2050 for å møte verdens matbehov. Samtidig har vi lite tid om vi skal å nå klimamålene i Parisavtalen.

Før klimatoppmøtet i Glasgow om et år skal landene legge fram nye og forsterkede klimamål. Det blir ikke enkelt.

Men vi vet at noe av svaret må være å prioritere fornybare ressurser, legge vekt på lavest mulig karbonfotavtrykk og utnytte mulighetene for sirkulærøkonomi.

Skog og tre er i kjernen av løsningen!

Den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel er tydelig på at det er de akkumulerte klimagassutslippene (historiske og framtidige) som er avgjørende for hvor stor den globale oppvarmingen blir.

Økt hogst og økt bruk av biomasse er avgjørende i alle scenarier klimapanelet baserer seg på. Tilførselen av fossilt karbon inn i naturens eget CO2-kretsløp må reduseres.

Uten økt produksjon, uttak og bruk av fornybart trevirke som kan erstatte fossile ressurser, blir det umulig å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader.

Ambisjonen er å øke skogproduksjonen med 50 prosent over en 50-årsperiode. Dette vil ha positiv effekt på klimaet, samtidig som det gir grunnlag for økt verdiskaping.

Det er gledelig å se utviklingen av moderne trebygg. Flere kommuner har vist vei med spennende bibliotek (Vennesla), skoler (Elverum, Lillehammer, Bergen, Flesberg) og omsorgsbolig (Lillehammer).

Mjøstårnet i Brumunddal og Finansparken i Stavanger er eksempler på signalbygg i tre i privat regi.

Alt olje blir til, kan også lages av tre. Her skjer det spennende FoU. Glommen Mjøsen Skog tester for eksempel produksjon av dyrefôr fra tømmer gjennom sitt datterselskap Glommen Technology AS. Borregaard, som er et av verdens ledende bioraffinerier, offentliggjorde nylig samarbeid med Norske Skog Saugbrug som å utvikle en ny type biokompositt for å erstatte plast.

Vi forventer at de nyvalgte kommunestyrene gjør det de kan for å redusere kommunens klimagassregnskap.

Planstrategier og innkjøpsstrategier skal vedtas. Klima- og energiplaner skal revideres. Behovet for redusert karbonfotavtrykk må tas på alvor.

Byggenæringen står for hele 14 prosent av de direkte klimagassutslippene i Norge og kommunene har dermed ansvar for å gi tydelige føringer for bygg i plandokumentene.

Skal kommunen bygge skole eller omsorgsbygg i løpet av fireårsperioden, må kommunen være en krevende bestiller. Kommunen kan vedta at bygget skal bygges i tre når dette begrunnes.

Økt vekt på sirkulærøkonomi gjør det samtidig nødvendig for skoleeiere, boligbyggelag mfl. å vurdere om det er behov for et nytt bygg eller om man kan bygge på et par etasjer eller oppgradere eksisterende bygg.

Også til slike formål har trematerialer meget gode egenskaper.

Resultatene fra klimamøtet i Madrid var skuffende, men lokalt kan vi ta tak nå!

Økt bruk og foredling av skogsråstoffet i Norge vil være et skritt i klimariktig retning.