Innlandet kan bli Norges «Bio Valley»

Utlysning av tilskudd i landbruket 2019
5. mars 2019
Vurderer CO2-kompensasjon til Norske Skog Saugbrugs
6. mars 2019

Innlandet kan bli Norges «Bio Valley»

Med samarbeid og kulturfellesskap innenfor grønne næringer i Innlandet kan det skapes verdier for inntil 20 milliarder kroner og 25 000 arbeidsplasser, ifølge ny rapport.

Hedmark og Oppland fylke blir om kort tid slått sammen til storfylket Innlandet. Regionen er den med mest landbaserte bioressurser, og har derfor både potensial og ambisjon om å bli Norges ledende bioøkonomiregion.

– Innlandet er godt posisjonert i den grønne delen av bioøkonomien for å ta en slik rolle. Innen jord- og skogbruk er det kommende storfylket en stor nasjonal aktør, og innenfor skogbruk har man også beholdt større deler av næringskjeden lokalt, sier seniorforsker Morten Hatling i SINTEF.

Arbeidet med en langsiktig strategi for å nå målet er allerede påbegynt. I den forbindelse har fylkene bestilt en såkalt scenariorapport fra SINTEF.

Mange muligheter – noen hinder

Rapporten Gull i grønne skoger? Legg inn link til rapporten. Analyse av muligheter innen bioøkonomi i Innlandet 2050 peker på sentrale drivere og barrierer om det de tror vil bli de to største usikkerhetene for utviklingen:

* Usikkerhet knytta til etterspørsel:

Hvordan vil etterspørselen etter biomasse bli? Vil vi i framtiden se en stor og vedvarende vekst i etterspørselen etter biomasse som følge av teknologisk utvikling, endret forbrukeratferd fra pris til bærekraft, høy oljepris? Eller vil den varslede utfasing av oljebaserte råvarer skje saktere enn predikert, og føre til at etterspørselen ikke øker i det hele tatt?

* Usikkerhet knytta til felles koordinering og styring:

Bioøkonomi er en kompleks sektor. For å lykkes vil det være behov for koordinering og geografisk nærhet for at det skal bli lønnsomt og industrielt interessant. Vil man i framtiden få en situasjon der Innlandet klarer å koordinere innsats og optimalisere investeringer og produksjonsanleggplassering skapt av en «vi sitter i samme båt»-kultur på tvers av sektorer og næringer? Eller vil den være ukoordinert og «alle mot alle» – litt som en typisk norsk lokaliseringsdebatt. Styringsusikkerheten er i hovedsak lokal og skapes av usikkerheter i regionen.

Hatling peker på faren for at man ikke greier å få til en koordinert prosess, med kamp mellom kommuner om arbeidsplasser og en lite samkjørt utvikling som ikke er i stand til å utnytte de samlede ressursene som mulig resultat. Blant barrierene som trekkes fram er at tilgangen på høyt utdannet arbeidskraft og kapital ligger under landsgjennomsnittet.

Fire framtidsscenarioer

Sammen med næringsaktører i bioøkonomien i Innlandet har forskerne sett fram mot 2050, og forsøkt å regne effekter både av verdiskapning, sysselsetting og klimagassutslipp i fire mulige framtidsfortellinger.

– Fortellingene illustrerer hvordan bioøkonomien i Innlandet kan være langt fram i tid, og hvordan dette kan påvirke økonomien i regionen, sier Hatling, som er en av forfatterne av rapporten.

Her er de fire framtidsscenarioene forskerne mener illustrerer mulige utviklinger for bioøkonomien i Innlandet fram mot 2050:

* Bio Valley: I det mest offensive scenarioet, Bio Valley, har en koordinert innsats både fra myndigheter og lokalt skapt en boom i bioøkonomien i Innlandet. Det etableres selskaper som representerer alle deler av næringskjeden. Regionen tiltrekker seg høyt utdannede innflyttere. Boomen har ringvirkning på tvers av sektorer og næringer både i regionen og nasjonalt.

* Forstaden : I scenariet Forstaden har det grønne skiftet latt vente på seg. Her tegnes et bilde av en region med lav vekst både i sysselsetting og verdiskaping innenfor bionæringene. Dette scenariet ligger nærmest SSBs framskrivninger for norsk økonomi, og beskriver en situasjon hvor Innlandet er preget av fraflytting, med unntak av områdene med pendleravstand til hovedstaden. Det er ingen nasjonal satsing på bioøkonomi. Bioøkonomien baserer seg på den globale etterspørselen, og det er lite forskning og innovasjon innen bioøkonominæringene.

* Råvareeksportøren: I scenariet Råvareeksportøren er bioøkonomien i Innlandet styrt av det stadig økende globale markedet for bioprodukter, men regionen har fått rollen som råvareeksportør. Etterspørselen er høy, men høyverdiutnyttelsen av bioressursene gjøres utenfor regionen. Innlandets befolkning vokser, men gjennomsnittlig utdanningsnivå holder seg lavt. Fagmiljøene og forskningsaktiviteten befinner seg utenfor regionen.

* Motstrøms: Bioøkonomien i Motstrøms bæres av nisjeprodukter. Det er ingen nasjonal satsing på bioøkonomi, men spredt i regionen etableres det både nasjonale og globale bioentreprenører som har funnet gruppen av etterspørrere som er opptatt av sosial samvittighet. Det utvikles også høyverdiprodukter som baserer seg på innovasjon og forskning.

Strategisk arbeid en forutsetning

– Scenariene er ikke ønskede framtids-bilder eller prognoser, men derimot historier om mulige framtider. De viser oss prognoser om noe som kan skje, og hva som kan være viktig å tenke gjennom i forbindelse med langsiktig planlegging og strategisk arbeid for framtidens bioøkonomi i Innlandet, sier Hatling.

Rapporten er bestilt som et kunnskapsunderlag for arbeidet med «Bioøkonomistrategi for Innlandet 2017-2024» som Hedmark og Oppland fylkeskommune står bak.

– Vi mener dette er et godt verktøy for å jobbe langsiktig og strategisk. I dette prosjektet har vi hatt fokus på å lage gode og relevante scenarier som også vurderer mulige effekter på sysselsetting og verdiskapning. En slik tilnærming kan være nyttig og relevant for flere regioner og næringer, sier Hatling.