Er krisen i skogbruket avblåst?
6. november 2018
Villsvinproblematikken tatt opp på Stortinget
8. november 2018

Klima-opportunistene

Del

Klimaarbeidet får innpass på stadig flere samfunnsområder. Det betyr ikke at stadig flere får stadig mer rett i sin sak.

FNs klimapanel slapp nylig en dyster rapport om matproduksjonen i en varmere verden. Nord-India, østre Kina, Midtvesten i USA og cerradoen/pampasen i Sør-Amerika produserer storparten av verdens kalorier. Disse områdene vil alle, med mulig unntak for USA, komme til å oppleve jevnlige og store avlingsreduksjoner.

Kriser gir også muligheter. Mange er interessene som ser sitt snitt til å innføye klima- og matutfordringene i sitt eget verdensbilde.

Økosofene snakker engasjert om tilbakekomsten av «det naturlige landbruk», som om noe slikt noen gang har eksistert. Landbruk er ikke annet enn manipulasjon av natur. Går det bra, blir det mat både i år, neste år og om 100 år. Hvis ikke blir det sveltihel.

Manuell kjøkkenhageproduksjon med høyt kaloriuttak er fullt mulig, vi gjorde det under krigen. Men vil verdens befokning, hvorav stadig flere bor i millionbyer, ønske å brødfø seg selv? Vil mor gå fra kontoret klokken tolv for å hyppe i hagen?

Uten mineralgjødsel, også kalt «kunstgjødsel», vil behovet for jordbruksareal stige radikalt. Det betyr økt press på regnskog og karbonbindende skog.

Veganistene snakker ivrig om behovet for å kutte ut kjøtt av hensyn til klimaet. Det er helt riktig at verdens befolkning i sum godt kan spise mindre kjøtt. Det gjelder fremfor alt i Nord-Europa (der Norge ligger på bunnen når det gjelder kjøttforbruk) og i Kina (som om få år vil passere Norge i kjøttspising per hode).

Men klimaet krever ikke fravær av kjøtt. Selv om all innmark blir forbeholdt produksjon av grønnsaker, korn og frukt, vil beitedyr og vilt stadig gi jordens befolkning jevnlige, bærekraftige kjøttmiddager også fremover. Å avstå fra alt kjøtt er fortsatt et personlig valg, uten støtte i klimaet.

Frihandelsforkjemperne snakker varmt om behovet for økt handel: Når avlingene slår feil hos A, kan A importere fra B. Dette forutsetter at det alltid vil være et jevnt overskudd av mat.

Forutsetningen svikter på tre måter. For det første er ikke overskuddet sikkert. Uår kan ramme flere av de store matkamrene på jorda samtidig. For det andre vil mange land, typisk nær ekvator, få sin matproduksjon permanent svekket. Matjord vil bli til ørken – eller til sump.

For det tredje er en mer frihandlende matverden en mer usikker verden. Det er enklere å senke et tankskip med hvete i Bosporos enn det er å senke samtlige småbrukere i Begnadalen.

Nullsumspill

1 Vi har klimaløsningen, roper alle interessegrupper. Nei, det har de ikke.

For enkelt

2 Bruk eller vern, handel eller isolasjonisme, kylling eller ku? Det store bildet er ikke så enkelt.

FN viser vei

3 Klimaet kan ikke reddes uten nok matproduksjon, mindre fossilt og mer bruk av biomasse.

Funksjonærer i dagens landbruksregime løfter frem kylling og svin som de mest klimavennlige dyrene. Samme regime sørger for at utmarksbeitende ku- og sauehold tjener relativt minst i landbruksfamilien. Er det klimaet eller lønnsomheten som taler?

Ingen oppegående slakterisjef eller dagligvarekremmer liker sau. De må slaktes i noen hektiske høstuker. Kylling og svin er drømmeproduksjonene. De går uavhengig av sesong og klimavariasjoner. Kostnadene kan kuttes og avansen legges stabilt høyt.

Men utenfor veggen finnes et annet klima. Forskere har funnet oppsiktsvekkende høy CO2-binding i beitet utmark, sammenlignet med alternativet, som er kratt. Og ingen har ennå prøvd å dyrke opp en norsk myrstrupe og dyrke kyllingfôr. Det må ku og sau til for å omdanne fjell til mat.

K lassiske skogvernere snakker om gammelskogen som karbonlager. Men klimaendringene gjør lageret usikkert. I Nord-Italia blåste store skogområder rett i bakken i forrige uke. Et villere klima gjør skogvern til en klimasrisiko.

Et villere klima gjør skogvern til en klimarisiko.

Skogbruket snakker om skogplanting som klimatiltak, og har sikret seg budsjettstøtte til å plante tettere. Samtidig planter mange skogeiere ikke til i det hele tatt, selv om loven påbyr dem å gjøre det. På 10 år har dette ødelagt karbonbindingen på 270.000 dekar bare i kystfylkene. Dette er ikke klimasmart skogbruk, påpeker avdelingsleder Gunnhild Søgaard ved Nibio.

Don’t believe the klimahype. Ingen interessegruppe har oppskriften. Mange av interessegruppene kan bidra til løsningen, så lenge de respekterer grunnsteinene til FNs klimapanel:

Hovedproblemet er utslipp av fossilt karbon. Klimaeffekten av ulike tiltak kan ikke vurderes på kort sikt, men må også vurderes langsiktig. Bruken av biomasse må øke (som Cicero-forsker Glen Peters sier, om bioenergi hadde kokt kloden, hadde vi kokt den mange ganger allerede).

Og, som et grunnleggende premiss for alt klimaarbeid: Nok mat til folk.

Del