Formuesskattens sterkeste forsvarer blant fagøkonomer i akademia, professor Jarle Møen ved NHH, har her i DN skrevet at «lite tyder på at formuesskatten påvirker norsk økonomi negativt» (innlegg 1. november i fjor). Han støttes av Hannah Gitmark i Tankesmien Agenda, som mener at det ikke «finnes empirisk belegg for at [kutt i formuesskatten] vil føre til noe annet enn å gjøre de rikeste rikere».
Finansdepartementet har lenge benektet at formuesskatten fører til utflytting av sentrale verdiskapere. Typisk var utsagnet fra et skatteutvalg ledet av nåværende finansråd Hans Henrik Scheel: «Det antas at dagens formuesskatt har en relativt beskjeden virkning på utflytting fra Norge». Selvfølgelig riktig sagt for befolkningen under ett, men for gründere og verdiskapere feil.
Kapitalomstillingsutvalget, NOU 2018:5, er det første sted det «offisielle» Norge slår fast som «utvilsomt … at enkelte svært formuende personer» flytter fra Norge «for å unngå formuesskatt». Ingen vet hvor mange det dreier seg om, men bare i London finnes et ikke ubetydelig antall norske formuesskatteflyktninger. Sveits ser ut til å være et nytt favorittområde.
Skatteadvokat Ernst Ravnaas foretok en enkel spørreundersøkelse til skatterådgivere. Konklusjonen var at kommer formuesskatten over en viss grense, er fraflytting en problemstilling. I Skatterettslig forskningsforum i mars 2019 sa flere skatteadvokater at de trodde smertegrensen lå rundt cirka én milliard kroner i skattemessig formue.
For flytting til Norge, er grensen mye lavere. Vellykkede gründere søker seg ikke til et land med et så kraftig økonomisk disincentiv på økonomiske skaperevner som formuesskatt.
Ingen skatt er så sårbar for lovlig skattemessig tilpasning som formuesskatten. «Hele» verden er blitt et lovlig skatteparadis. Flytter eieren til hvilket som helst annet OECD-land, blir satsen null (eller i Sveits minimal)». Det spiller ingen rolle at bedriftene vedkommende eier, forblir i Norge. Flytter man, slipper man også formuesskatt på fast eiendom i Norge eiet i et as.
Én milliard kroner i skattemessig formue gir minimum 6,3 millioner kroner i formuesskatt, per dag 17.260 kroner. Med ti milliarder i formue blir «formuesskattedagboten» 172.600 kroner, med hundre milliarder blir den 1,726 millioner kroner – per dag. Personer med den type formue bor ikke lenger i Norge. Den siste utflytting var nummer to på formuesskattelisten fra 2017, verdiskaperen Svein Støle, som har utviklet Pareto. Med flytting til Sveits «reddet» Støle 60 millioner kroner årlig – 165.000 kroner per dag.
Flere norske økonomer er positive til den franske økonomen Thomas Piketty. Han har foreslått en formuesskatt på fem eller ti prosent. Forslaget er fullstendig avvist i Frankrike, som i stedet opphevet formuesskatten. Det er lett å forstå hvorfor hans eget land har parkert Piketty: Ti milliarder kroner i formue ville gitt minst 500 millioner i årlig formuesskatt.
Norske politikere sier samstemt at vi i fremtiden må satse på mennesker, ikke råvarer. Denne interessen for personer gjelder visst ikke verdiskaperne. Elefanten i rommet, formuesskattens betydning for gründerne, vil man ikke forholde seg til.
Man omtaler verdiskaperne som «rike» og dermed usympatiske. Den næringsfiendtlige ordbruken kjenner knapt grenser. SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski omtalte en bedriftseiers utflytting som «hån og et ran av fellesskapet». Det dreier seg ikke om «arbeidsgivere og igangsettere», men «velferdsprofitører og skatteforrædere» (de som flytter).
Da Bjørn Dæhlie på spørsmål antydet at formuesskatten kan hemme entreprenørskap, tok medienes utskjelling ingen ende. Det blir et marxistisk samfunnsperspektiv der eierkompetanse ikke gir viktige bidrag, men utbytter samfunnet. Er gründerne egentlig tyver, spiller det liten rolle at de flytter.
Dette perspektivet misforstår verdiskaping og underslår basale fakta om norsk eierskap. Ta en hvilken som helst ordfører i Norge og spør hva han synes om nasjonalt kontra utenlandsk eierskap. I Oslo kan enkelte politiske teoretikere uttale seg negativt om eierskap generelt. I distrikter med hjørnestensbedrifter vet ansvarlige lokalpolitikere svaret: Norske eiere har høyere terskel for å legge ned virksomheter i Norge, er mer interessert i norske arbeidstagere og mer opptatt av å ha verdiskapende funksjoner som FoU i Norge.
Et problem med utflytting er at fraflyttede personer skifter oppmerksomheten for investeringene sine; etter hvert satser de mer penger i utlandet enn i Norge. Dette stemmer ikke med fagøkonomers teori om det perfekte marked, men slik er nå engang virkeligheten.
Referanse:
Artikkelen ble først skrevet som debattinnlegg i DN 21.07.2019.
https://www.dn.no/innlegg/skatt/formuesskatt/investeringer/la-bare-grunderne-flytte/2-1-637115
Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!
