Lav formuesskatt, for folk flest

Rekordavvirkning, men ikke i Trøndelag
7. august 2019
Ethiopia breaks tree-planting record to tackle climate change
7. august 2019

Lav formuesskatt, for folk flest

Sveits lever godt med formuesskatt, men satsene er vesentlig lavere enn i Norge, og skatten rammer folk flest, ikke bare «de rike». Samlet er skattesystemet i Sveits mindre omfordelende enn i Norge.

Jeg, og mange med meg, har lest Martin Sandbus kronikk i søndagens Aftenposten med interesse, der han tar for seg formuesskatten og bruker Sveits som eksempel på at det fint går an å beholde den.

Men Sandbu går egentlig lenger når han avslutter:

«Den som fortsatt er i tvil, kan sende tankene tilbake til Sveits. Hvis mer formuesskatt betyr sveitsiske kår for norske eiere, så er dét kanskje ikke noen stor grunn til å klage.»

Jeg tolker det som at Sandbu går inn for høyere formuesskatt, med Sveits som «sannhetsvitne».

Lavere satser

Det går dårlig i hop med et faktum som han unnlater å nevne, nemlig at satsen for formuesskatten i Sveits er vesentlig lavere. Mens den i Norge er 0,85 prosent, varierer satsen mellom sveitsiske kantoner, siden dette er en lokal skatt, og den er progressiv.

Satsen lå i 2013 mellom 0,13 og 1 prosent, og er generelt høyest i de franskspråklige kantonene i vest og lavest i de tyskspråklige. Nesten samtlige kantoner reduserte sine satser mellom 2003 og 2012.

OECD utga en rapport i fjor om formuesskatt i medlemslandene, og i tillegg til de to nevnte er det bare Frankrike og Spania som fremdeles har skatt på formue. (

Belgia innførte en skatt på 0,15 prosent på visse verdipapirer i fjor). OECD bruker Zürich som representativ for Sveits. Der er toppsatsen 0,3 prosent.

Sandbu gjør et poeng av at de i Sveits tar inn tre ganger så stor andel av sine skatter på denne måten som i Norge. Det er korrekt – 3,7 prosent mot 1,3 prosent ifølge denne rapporten, men likevel misvisende, siden det samlede sveitsiske skattenivået er vesentlig lavere enn i Norge. Et bedre mål er andelen av BNP, som er 1,03 prosent mot 0,43 prosent.

Bredt skattegrunnlag, mange rike

Hvordan kan de sveitsiske kantonene ta inn langt mer i skatt med lavere satser enn Norge? Det er tre hovedgrunner til det: Primærbolig behandles ikke så sjenerøst som i Norge, bunnfradraget er betydelig lavere – i Zürich på mindre enn halvparten av Norges, og det er en uvanlig stor andel velstående i Sveits. I henhold til

Credit Suisse Global Wealth Report 2018 er sveitserne klart rikest i verden, med en gjennomsnittlig formue pr voksen på USD 530.400, mens nordmenn ligger på USD 291.100. (Mye av vår formue holdes jo på statens hånd).

Mens formuesskatten i Norge er en skatt for de få – omkring 11 prosent av skattebetalerne i 2016, og i stor grad rammer næringslivet, er den i Sveits en skatt også for middelklassen. Der betalte mer enn 5 millioner formueskatt i 2016, ifølge OECD. I det tallet ligger det riktignok en del dobbeltelling, siden mange betaler i flere kantoner, men skatten er likevel for «folk flest».

Det er altså ikke riktig når Sandbu skriver at sveitsiske vilkår vil gi høyere formuesskatt for norske «eiere», dersom man med det mener bedriftseiere av noe omfang, som i dag betaler 0,85 prosent. Men sveitsiske vilkår ville nok gi høyere formuesskatt for middelklassens boligeiere.

Andre skatter lavere

OECD skriver at lave bunnfradrag må ses i sammenheng med andre deler av skattesystemet:

«One of the explanations for these low tax exemption thresholds may be that Switzerland does not levy capital gains taxes and levies very limited recurrent taxes on immovable property (some cantons have them, others do not) and that net wealth taxes replace these taxes.”

Som nevnt er skattetrykket samlet betydelig lavere i Sveits enn i Norge, samlet sett omkring 10 prosent lavere andel som andel av BNP.

Overskuddsskatten for bedrifter er lavere. De aller fleste kantonene i Sveits har riktignok fremdeles arveavgift, som i 2016 utgjorde 0,2 prosent av BNP.

For personer var den samlede skattekilen (inntektsskatt + trygdeavgifter på arbeidsgivers og arbeidstakers hånd) 22,2 prosent for en enslig sveitser med gjennomsnittsinntekt i 2018, mot 36,1 prosent i gjennomsnitt innen OECD (Norge ligger nær gjennomsnittet). Bare New Zealand ligger lavere blant vestlige land.

Til dette må man riktignok legge sveitsernes obligatoriske private helseforsikringer dersom man skal sammenligne med Norge, og forskjellen krymper derfor betydelig. Men helsefinansieringen, som er regressiv, gjenspeiler også en annen viktig del ved det sveitsiske skattesystemet – at det er uvanlig lite omfordelende.

En OECD-studie fra 2009 – Growing Unequal – viste at Sveits hadde det klart minst omfordelende skattesystemet for husholdninger i hele OECD (tabell 4.3.). Jeg har ikke funnet ferskere tall, men tror ikke dette er vesentlig endret siden den gang.

En annen OECD-studie fra 2017 viser at omfordelingen gjennom overføringer og inntektsskatt samlet er tredje lavest i OECD, bare slått av Sør-Korea og Chile (figur 10). Her er riktignok ikke effekten av formueskatten med.

Sandbus sveitsiske eksempel viser at formuesskatt ikke står i motstrid til et velstående samfunn dersom den kombineres med lave skatter forøvrig. Men det viser ikke at Norge bør sette opp formuesskatten.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.