Maskinskatten er et hinder for nye arbeidsplasser

Maskinskatten har i minst tjue år vært en gordisk knute uten noen god faglig løsning.

Det er ikke mulig å skille maskinparken inni en bedrift i to – maskiner man betaler skatt for, og maskiner man slipper skatt på – uten at det blir vilkårlig. Hver maskininvestering må vurderes individuelt og skjønnsmessig i henhold til 13 kriterier. Dette fører til usikkerhet om rettstilstanden, krangel, hestehandel mellom kommuner og bedrifter, og i verste fall rettssaker. Saken ses ulike ut fra ulike kommuner, avhengig av hva slags industri de har.

I deler av landet bremser maskinskatten investeringer, særlig i biodrivstoffetableringer som ville styrket skognæringen som helhet og bidratt med mer klimavennlig drivstoff.

I andre deler av landet forhindrer maskinskatten de store dataaktørene fra å etablere seg, fordi maskinskatten kan bli dyr – og er helt uforutsigbar i sin innretning. Tunge aktører har etablert seg i andre nordiske land – og har da også vurdert Norge.

I mange kommuner er det tvister, krangler, utallige møter i formannskap, mellom industrien og rådmenn/ordførere, og i verste fall rettssaker – om manglende rettssikkerhet og fundamental uklarhet om hvordan regelverket skal forstås – med svært høy temperatur.

I NorDan-dommen tok lagmannsretten ut 95 prosent av maskinene kommunen hadde beregnet som del av skattegrunnlaget. Mange kommuner må regne med å tape en betydelig andel av sin skatt på verk og bruk uansett, når andre bedrifter følger etter og om nødvendig må gå til rettsapparatet for å få fastsatt riktig skatt.

KrF foreslår i sitt alternative for 2018 budsjett at det nedsettes et lovutvalg og det gjøres en utredning. Dette er ikke et godt alternativ.

Saken har vært utredet av finansdepartementet i 2012, 2015, 2017 – med kun ett resultat – maskinskatten må tas vekk i sin helhet. Det overrasker oss, at KrF nå tar parti for de kommunene hvor denne skatten tikker jevnt inn, på bekostning av de mange kommunene som går glipp av investeringer og hvor det er mye støy. Det blir å sikre kommunekassa i kommunene som har mest fra før – på bekostning av resten av kommunene, rettssikkerheten og arbeidsplasser i industrien.

Mange kommuner har tatt bevisste politiske valg som nå stiller dem i en sårbar situasjon – de har basert seg utelukkende på eiendomsskatt på verker og bruk – og ikke generell eiendomsskatt for hele næringslivet, boliger og hytter.

Hvis da verker og bruk tas vekk, kan mange av de samme kommunene sikre inntektene gjennom en generell eiendomsskatt på tomt og bygg, eller høyere sats for disse enn de har i dag.

Forslag om et lovutvalg er ren trenering – det er ingen grunn til å tro at et utvalg vil tilføre nye momenter til saken. Skatten må avvikles nå.