Med skog på tanken

Drivstofftesten er blitt gjennomført av Ruralis, Institutt for rural- og regional forskning, i samarbeid med Mære Landbruksskole og Høgskolen i Innlandet, Blæstad. Hovedprosjektet ble etablert i mars 2018, og gammeltraktorprosjektet, traktorer over 15 år, i februar 2019. Finansiering er gitt av Innovasjon Norge med partnere.

 

Godt dokumentert.

 

Det er kjørt ca. åtte tusen timer på de 15 traktorene i hovedprosjektet som ble satt i drift i september 2018. 13 i Trøndelag og to i Hedmark. Gammeltraktorprosjektet ble satt i gang våren 2019 med fem i Trøndelag og ett i Hedmark. Den eldste var en Volvo 430 på 50 år. Brukererfaringer gjennom registreringsskjema og samtale med bruker ble dokumentert i hele prosjektperioden. Dieselforbruk, oljeanalyser og effekt i hovedprosjektet både før og etter fornybar diesel, er blitt nøye kontrollert.

 

Erfaringen er utelukkende positiv i og med at alle traktorene klarte testen med glans, moderne traktorer med ny drivstoffteknologi er allikevel å anbefale. Sotnivåene er lave og på større traktorer kan vi registrere redusert forbruk.

 

Positive testpiloter.

 

Under sluttkonferansen på Scandic Hell fikk et panel på seks traktorbrukere i prosjektet utale seg om de ville gå over til fornybar diesel om de kunne, og om hvor mye de ville betale av egen lomme i mellomlegg for den nye dieselen. Det hersker stor enighet om at det isolert sett er utelukkende positivt. Drivstoff er om lag halvparten av utgiftene til en traktor, og de ser ikke at det er marginer i landbruket til å betale særlig mer enn de gjør i dag.

 

– Jeg har samme erfaring som de andre. Lite røyk, og det lukter jo ingenting når en fyller fornybar diesel. Ikke farlig å få på klærne, fri å gå inn å bytte. Vi tok en spansk en og tok noen liter til bruk på en minilaster inne i fjøset, med gammel motor. Det ble en kjempeforskjell. Om biodiesel kunne blitt kjøpt i små mengder ville jeg uten tvil kunne betalt en merkostnad for å bruke på minilasteren. Det var som natt og dag med hensyn til miljø, uttalte gårdbruker Snorre Jystad.

 

Kåre Marius Holtan driver mye med brøyting på vinteren.

 

– Jeg var positiv til å være med på prosjektet og synes det er artig å få muligheten til å være med å dokumentere via erfaringer. Var kanskje litt senere å fylle om vinteren, eneste jeg kan sette fingeren på.

 

Ingen ekstra utfordringer.

Prosjektets hovedkonklusjon er at biodiesel etter EN 15940-standarden fungerer teknisk og driftsmessig like bra som konvensjonell fossil diesel. Det er ingen kaldstartproblematikk om vinteren, ingen tette dyser eller filtre og ingen ekstra vedlikeholdsutfordringer. Det er fortsatt noen utfordringer som må løses. For det første, finnes drivstoffet som kan erstatte fossilt drivstoff? For det andre, hvordan kan det produseres på en bærekraftig måte og for det tredje gjøres tilgjengelig på en økonomisk konkurransedyktig måte for bøndene?

 

Jevnlige prøver.

 

Formålet med prosjektet var å kartlegge og dokumentere forskjeller i driftsproblematikk, herunder slitasje og servicebehov. Dessuten ble det dokumentert drivstofføkonomi og drivstofforbruk. Før og etter prosjektet ble det tatt oljeprøver, underveis hver måned, som en slags helseindikator, utført av Norsk Landbruksrådgiving.

 

SKOGENS POTENSIAL: Administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge, er opptatt av verdien skogen innehar som en framtidig klimaløsning.

 

– Vi hadde tre traktorer involvert i prosjektet, Massey Ferguson 5610 (2015), seks-sylindret MF-6480 (2006), og en John Deere 6420 (2003) som er kjørt 9 tusen timer. Sistnevnte har stått ute hele tiden i prosjektperioden og blitt brukt til innkjøring av fôr. Kan ikke si at det har vært noe mer problem med den eller de andre, bekrefter gårdsbestyrer Gisle Bjerkan og verksmester Ole Jan Guin, ved Mære Landbruksskole.

 

Diesel uten matråvarer.

 

Biodiesel har vært kontroversielt, og en lang rekke dilemmaer er knyttet til bruk av matråvarer til drivstoff. Internasjonalt har biodiesel inntil nå vært produsert på soyaolje, rapsolje, palmeolje, maisolje og dyrefett fra slakteavfall som hovedingredienser. Biodieselen i traktorprosjektet er kommet fra Finland, og det er betalt en merpris ved at palmeolje ikke skal være en del av løsningen.

 

– Prosjektet stilte med tank som ble godt merket, og biodieselen levert av ECO-1 kom med trailer fra Østlandet. Vi var nøyaktig med føringen i bok hvor mye totalt som ble brukt. En utfordring der ansatte og elever sammen måtte være overvåkne slik at fyllingen foregikk fra riktig tank. På våre tre traktorer ble det kjørt 1 100 timer og totalt fylt 8 tusen liter. Det gir en snitt på sju liter og vi synes det er bra i og med at spesielt den ene ble kjørt hardt med gjødselomrøring, sier Bjerkan og Guin.

 

Ny norsk oljenæring.

 

I dag er det et par finske og svenske selskap som er markedsledende på produksjon av biodrivstoff. En del av prosjektets diesel kommer fra det finnene kaller tallolja (furuolje), og stammer fra treets harpiks. Dagens beste biodiesel, EN15940, en fullraffinert biodiesel kan per i dag ikke dekke behovet for drivstoff i landbruket eller andre sektorer uten å bruke matråvarer som råstoff. Utviklingen går raskt og biodiesel er sammenlignet med få år tilbake langt mer effektivt og bærekraftig.

 

– Norge har mulighet til å bli storprodusent av fornybar diesel med utgangspunkt i skog, avfall fra skogsdrift og annen biomasse, sier administrerende prosjektleder i Ruralis, Bjørn Eidem.

 

To store testanlegg er nå i drift, henholdsvis på Hurum i Viken og Åmli i Agder. Statkraft og Sødra er inne på prosjektet på Hurum og Shell i Åmli. Om det ikke blir uforutsette problemer gir det grunnlag for å bygge opp flere produksjonsanlegg i Norge. Her er det snakk om milliardinvesteringer med kapasitet til å ta unna biomasse i størrelsesorden et tusen tonn pr. dag. Det ligger et grunnlag for etablering av en ny norsk oljenæring, denne gangen fossilfri og klimanøytral.

 

Fossilfri i 2030.

 

Landbruket har ambisjoner om å komme i havn med fossilfritt landbruk i løpet av en tiårsperiode. Tidligere generasjon biodiesel var mest hensiktsmessig å blande ut med konvensjonelt fossilt drivstoff. Særlig på grunn av motorteknologi og vedlikehold. Med den nye dieselen er det ikke lenger behov for det, og er mulig hensiktsmessig å bruke den i ren form. Landbrukssektoren er et eksempel på en sektor biodiesel bør kanaliseres mot for å komme best til nytte. I landbruket er det ingen grunn til å vente med å starte overgangen til EN 15940-drivstoff. Forskjellene i produksjonskostnader vil bli redusert mellom fossilt og fornybart drivstoff. Politikerne bør sørge for særfordeler for biodrivstoff slik at regningen ikke påvirker bunnlinjen til den enkelte bonde.

 

– La meg avslutningsvis nevne at det har skjedd mye med selve dieselmotoren de siste åra. Den har blitt rentbrennende og eliminert NOx-utslipp. Resultatet er en rentbrennende motor uten lokale utslipp, når den går på EN-15940-diesel, konkluderer prosjektleder Bjørn Eidem.