Skogfagstudenter hedret med stipender
17. november 2017
Tøff i bratt og sårbart terreng
20. november 2017

Moderne skogsdrift er nødvendig

«Det er en nasjonal målsetting at det skal hogges og plantes mer skog. Skogbruket sitter på en av de viktigste løsningene på klimautfordringene».

Regjeringens tilskudd til tettere planting er innført nettopp for å sikre større CO2 fangst i våre skoger.

Der det skal forynges må det nødvendigvis hogges først. I tillegg bør man etter hogst markberede og grøfte for å høyne boniteten slik at de nye plantene får skikkelig tilslag. Dette, i tillegg til god ungskogpleie, vil øke tilveksten betydelig, noen steder vil den mangedobles. Det er ungskog i vekst som produserer. Hogstmoden skog stopper i beste fall opp, som regel forringes bestandet etter få år.

Skogene i Norge er registrert for biologisk viktige områder (BVO). De aller fleste skogeiere har en eller flere felt som er klassifisert som BVO. Disse kan man ikke gjøre inngrep i uten godkjenning fra feltbiologer. «Hogges det i en slik BVO, får skogeier ikke levert tømmeret». De store skogeierforeningene, som Mjøsen i vårt område, er med å forvalte vernet og kjøper ikke tømmer fra slike områder. Denne ordningen sikrer det biologiske mangfoldet i våre skoger.

De fleste skogeiere, og selvfølgelig allmenninger, har skogbruksplaner som sier når/hvor du skal hogge, plante, kultivere, gjødsle, utføre ungskogpleie og tynne. I disse planenes kart går BVO figurene tydelig fram. Større skogeiendommer og allmenninger følges opp og miljøsertifiseres.

Enhver entreprenør som kjører hogstmaskin vil ha kart over de aktuelle skogsarealene lastet inn i prosessoren slik at de hele tiden vet hva/hvor de ikke skal hogge.

Selv om moderne skogsdrift kan se noe brutalt ut, er det en nødvendighet for at vi i våre skoger skal få bygd opp og utnyttet det tilvekstpotensialet som gir større CO2 fangst, mer tømmer og biomasse, større biologisk mangfold, økt lønnsomhet og flere arbeidsplasser.