#Motkultur Økonomi er viktig, også i skogbruket

 

Her er det mye rart. Kjenner Marianne Dolpen til skogbruket i Norge? Kjenner skribenten til hvordan moderne skogbruk ivaretas og drives på en bærekraftig måte? Flatehogst har skogeiere drevet med siden femtitallet.

 

Den tiden er nok forbi hvor man gikk og hugget manuelt med motorsag. Den type hogst var selvfølgelig mer skånsom mot terrenget, men økonomi er som kjent en viktig drivkraft i alle produksjoner. Effektivitet er et moment som stadig diskuteres. Lønnsomhet i skogbruket er like viktig som for andre produksjoner. Prisen på tømmer varierer med verdensmarkedsprisen. Det har vært dårlige tider økonomisk sett, for skogen i mange år. I dag ser bildet annerledes ut. For oss i Østfold, er det svært lønnsomt å hugge nå.

 

Et omløp ned mot 50 år på de beste boniteter muliggjøres kun av et aktivt skogbruk der man gjør de rette tiltak til rett tid. Da lar man ikke «busker og kratt» råde grunnen.

 

Hvis du som en profesjonell og ansvarlig skogeier forvalter skogen på en fremtidsrettet måte, må skogen pleies. Det må plantes nye granplanter i hugstfeltet og det må tynnes. Det å hugge skog, kan også kalles høsting. Blir den ikke høstet vil den råtne på rot.

 

Planting av gran er helt nødvendig for et profesjonelt skogbruk. Noe som er pålagt skogeiere å gjøre innen tre år etter sluttavvirkning på de beste boniteter. Naturlig foryngelse er ikke tilstrekkelig. Skogen forvaltes meget langsiktig for kommende generasjoner og er riktig som Dolpen skriver, en viktig kilde til karbonbinding. Skogen bør sees på som svært viktig i miljøkampen. Da må den som sagt, forvaltes på en fremtidsrettet og bærekraftig måte. Det er enhver skogeiers plikt og ansvar. Skog i vekst binder mer karbon enn gammel skog på rundt sytti år. Dette forteller oss at høsting og foryngelse av skogen er fornuftig også fra et miljø perspektiv.

 

Det skogbruket Dolpen beskriver er ukjent på våre kanter av landet. Her høres det ut som det er mye å ta tak i uten å generalisere hele det norske skogbruket. Hvilke skogeiere er det som hugger ungskog? Hvilke skogeiere er det som setter igjen «tynne frøtrær»?

 

Skribenten skriver her åpenbart om noe som er langt unna kjernekompetanseområdet. Bedre lykke ønskes neste gang!