#Motkultur Party uten ryddegjeng

Wood Resources International slår alarm om norsk skogindustri
18. februar 2019
Presisjonsskogbruk kan redusere råteskader i skog
18. februar 2019

#Motkultur Party uten ryddegjeng

Det er fest i skogen, men ingen til å rydde opp og ta regninga. Bakrusen kan vare i hundre år.

Del

Aiai, for en artig skog: Tømmerprisene er gode og hogsten den høyeste i manns minne. Samtidig vernes stadig nye kvadratkilometre med skog fra å delta i det grønne skiftet.

Som ellers i selskapslivet er det mange som vil feste, men færre som vender tilbake til åstedet for å rydde opp.

Skogeierne er pålagt å plante til arealer de har hogd. Likevel hogges det 10 fotballbaner som ikke blir plantet til igjen – hver dag, og bare i kystfylkene. Ap-veteranene Alf Daniel Moen og Arne L. Haugen kaller det slurv. Andre vil kalle det latskap.

Latskapen legger store områder brakk, åpne for snikende, krattvis etablering av or, vier og annet som knapt egner seg til ved, som binder lite CO2 og som knapt kaster av seg økonomisk. Men alt dette kan jo skogeierne gi beng i. De fleste av dem jobber på kontor, og det står jo ikke noe smeltevann fra Grønland på kontorgulvet. Iallfall ikke ennå, og neppe før pensjonsalderen.

Vi kan plante ut flere planter. Vi kan foredle disse plantene slik at de vokser bedre. Og vi kan gjødsle skogen 10 år før hogst. De to første tiltakene virker på lang sikt, det siste virker umiddelbart på CO2-bindingen.

Likevel lar staten plantingen slumre på lav varme. Nesten ingen skogeiere som ikke planter, blir pålagt å plante til slik loven krever. I tillegg ble pengekrana til prosjektet for skogplanting for klimaformål skrudd igjen ved nyttår.

Forsøket skulle gi erfaringer for “oppskalering av tiltaket”. Erfaringene er lagt uevaluert i en skuff. Det haster visst ikke så veldig med økt CO2-binding allikevel.

Påsken 2016 var det surpriseparty på Stortinget. Festfikser og miljøminister Vidar Helgesen snek seg inn på Venstres grupperom med ei flaske økologisk granskuddlikør uten at hans egen stortingsgruppe var varslet. Ut fra vorspielet kom det en euforisk gjeng syngende på låta “10 prosent skogvern”. Høyre sang motstrebende med i flertallskoret. Hvem vil vel være skogfestbrems?

“Tankeløs fredning skaper ikke bærekraftig forvaltning”, formante Høyres Torbjørn Røe Isaksen da han møtte skogeiere i Viken denne uka. Hukommelsen hans må ha fått ei gran i hue. For hvor var Røe Isaksen da 10 prosent fredning ble stuntet ihop uten konsekvensutredning for tre år siden? Han satt ved samme regjeringsbord som miljøstatsråd og partifelle Vidar Helgesen.

Dersom Røe Isaksen virkelig vil ha slutt på tankeløs fredning, kan han jo bare be klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) droppe å verne 6000 nye kvadratkilometer skog uten konsekvensutredning. Røe Isaksen kan regne med støtte fra landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Det er KrF som har fått inn i regjeringserklæringen at skog skal vernes med “minst mulige konsekvenser” for skognæring og hogst.

Alle vil feste

1 Skogeierne hogger mer, naturvernerne brakker mer skog. Oppryddingen er det dårlig med.

Ris til egen bak

2 Næringsministeren refser tankeløs fredning. Regjeringen hans skal verne 6000 km2 skog uten konsekvensutredning.

Historiens dom

3 Valgperioder og årsregnskap er puslete sykluser. Kortsiktig gevinst kan gjøre stor skade i hundreårsskogen.

Det står ikke i erklæringen at vernet skal gjennomføres med mest mulig positive konsekvenser for artsmangfoldet. Det skjer da heller ikke.

I edelløvskogene rundt Oslofjorden og i Østlandets lavereliggende granskog er det tjukt av rødlistearter. Her vil vern treffe mange truede arter, samtidig som det gir små konsekvenser for skognæring.

Men neida. Staten insisterer heller på å verne artsfattig skog i Nordland. Skog som foredlingsbedrifter som Arbor i Hattfjelldal er avhengig av. Her jobber folk som ikke kan skli motorveien til en kontorjobb i storbyen, men må gå den tunge veien til NAV.

Regjeringen lover å utvikle skogbruket i alle deler av landet. Det kan bety at den vil skrote planene om å forby den mest lønnsomme og klimasmarte grana på kysten. Sitkagrana har ifølge Artsdatabanken en “sentral plass i kystskogbruket”. Ifølge Miljødirektoratet har den “små til moderate effekter” på naturen, bortsett fra at de vokser i åpne uskjøttede landskap. Men det gjør jo alle trær, vet vi.

Regjeringen lover å utvikle skogbruket i alle deler av landet. Det kan bety at den vil skrote planene om å forby den mest lønnsomme og klimasmarte grana på kysten

Menneskers tidsregning er ubrukelig kort i skogen. Vi kan jo ikke gi klimakvoter til stavkirker, sa Lars Haltbrekken, da leder i Naturvernforbundet, i en festlig diskusjon. Vel, de står nå der, snart i sitt andre årtusen. På et småbruk i Lom kan stavkirken, løa, fjøset, stabburet og stua ha vokst i den samme lille skogteigen. Karbon står bundet i grovt tømmer, mens teigen kan hogges igjen og igjen. Fordi den er skjøttet og ikke brakket.

Vi verner skog der det gjør minst nytte og størst skade, hogger masse uten å plante til igjen, og planlegger å forby det mest klimavennlige treslaget i vest. Kortsiktig rus er moro, men skogen er ikke kortsiktig. Skoghistorien kan finne på å dømme oss hardt.

Del