Naturvernforbundet refser KrF-Skogan: – Faglig svakt, tendensiøst og oppkonstruert

Slik vil han ramme Røkke og co.
18. november 2019
Kva juletre er mest miljøvenleg?
20. november 2019

Naturvernforbundet refser KrF-Skogan: – Faglig svakt, tendensiøst og oppkonstruert

Beitedyr, rovdyr og effektivt skogbruk kan lett kombineres med litt vilje, kunnskap og et mål om å redusere konfliktnivået, mener Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

«Faglig svakt, tendensiøst, oppkonstruert og unødvendig konfliktdrivende.» Slik omtaler Arnodd Håpnes, fagleder for naturmangfold i Naturvernforbundet uttalelser, som statssekretær Widar Skogan (KrF) i Landbruksdepartementet kom med i Nationen nylig.

Klimaendringene kommer til å presse fram tøffere prioriteringer mellom beitebruk, skog og rovviltforvaltning, var budskapet fra Skogan.

– Det er en direkte absurd og faglig virkelighetsfjern konstruksjon av konflikt som statssekretæren representerer, sier Håpnes.

Skogan argumenterte for at klimaendringene kommer til kreve mer effektiv arealforvaltning i nær framtid. Håpnes er ikke imponert over hvordan statssekretæren resonnerer:

– At statssekretæren konstruerer opp konflikt omkring skog, rovdyr og beitedyr og med klimatrussel som bakteppe er mildt sagt patetisk og et faglig bomskudd. Det er oppsiktsvekkende at regjeringens representant kan så lite biologi og samtidig bidrar til en avsporende debatt som attpåtil er direkte konfliktdrivende. Her er det mange merkelige faglige feilkoblinger, og Naturvernforbundet håper virkelig ikke at dette representerer regjeringens faglige vurderinger om utfordringer knyttet til klima og bevaring av naturmangfold, sier Håpnes.

Skogan argumenterer for at skogbruk skal prioriteres der det er høy bonitet. «Bonitet» er et uttrykk som brukes om hvor godt trærne vokser i jorda. Høy bonitet gir bedre produksjonsevne i skogbruket.

– Der det er høy bonitet mener Skogan at verken rovdyr eller beitedyr skal være. Dette er jo så naturfjern tenkning og så langt fra biologiske fakta som man kan komme, sier Håpnes.

Han viser til at det er i skogsområder med høyere bonitet at flere av de høyvokste og saftige grastypene og urtene som gir best næring til dyr i utmark vokser.

– Hvor er det elgen beiter sommerstid? Hvor er de viktige skogsbeitene for sau? I gras- og urterike høystaudeskoger, lågurtskoger og andre arealer med middels og høy bonitet. Er det en trussel at det beiter dyr i disse skogene? Er det uheldig om det finnes rovdyr i slike skoger som faktisk er naturlige habitater for rovdyr? Og er det farlig at ei gaupe tar et lam her i løpet av sommeren?

Håpnes mener beitedyr, rovdyr og effektivt skogbruk lett kan kombineres med litt vilje, kunnskap og et mål om å redusere konfliktnivået.

– I forholdet mellom rovdyr og beitedyr trengs det forebygging samtidig som det må aksepteres et normaltap av husdyr til rovdyr. Det er en del av kostnaden med å ha dyr på utmarksbeite, at noen drepes av rovdyr, andre av parasitter og flått og andre dør av beinbrudd, fall og drukning, sier Naturvernforbundets representant.