Kjøpte storgarden Viker for 18 millioner. Har allerede avtalt videresalg – i to deler
2. september 2019
Åpnet ny tømmerkai
4. september 2019

Norge kan vedta å skyte grenseulver uansett hva svenskene måtte mene

Rovviltnemndene i Hedmark (region 5) og i Oslo, Akershus og Østfold bestemte (region 4) i forrige uke at de skulle utsette sitt vedtak om hvor mange ulverevirer som skal kunne felles innenfor ulvesonen.

Nemndene ville innhente uttalelse fra svenske myndigheter før de eventuelt fatter et vedtak om å ta ut Rømskog-flokken, som i hovedsak har tilhold på grensa mellom Akershus og Østfold. Men siden det er funnet én møkkprøve fra en valp med tilhold i Rømskog-reviret også på svensk territorium, regnes flokken som et grenserevir.

Det var Trygve Westgård fra Østfold Arbeiderparti som fremmet forslaget om å ta ut Rømskog-flokken på møtet forrige tirsdag. På forhånd hadde sekretariatet for nemndene, Fylkesmannen i Innlandet, avgitt en innstilling hvor Letjenna-reviret ble foreslått skutt i sin helhet.

Det nasjonale bestandsmålet for ulv er mellom fire og seks årlige ynglinger, der tre av dem skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i Norge.

Ynglinger i revirer som delvis ligger i Norge og delvis i Sverige skal telles som en halv yngling.

Når bestandsmålet er innfridd, kan det iverksettes lisensjakt.

Siste offisielle telling av ulvebestanden i Norge viser at det i vinter ble påvist valpekull i fem helnorske revir og seks grenserevir.

Lisensjakt innenfor ulvesonen kan pågå fra 1. januar til og med 15. februar. Utenfor sonen kan jakta pågå fra 1. januar til og med 31. mai.

På spørsmål fra Nationen om hvilken vekt svenskenes uttalelse egentlig har for den videre skjebnen til Rømskog-ulvene, svarer statssekretær i Klima- og miljødepartementet Sveinung Rotevatn som følger:

– Vedtak om kvoter for felling som berører grenserevir, kan bare fattes etter at det har vært kontakt med svenske myndigheter. I denne kontakten skal man søke å komme til enighet, basert på best tilgjengelig kunnskap. Dersom svenske myndigheter ikke ønsker felling, vil det fortsatt være mulig for norske myndigheter å beslutte felling av ulv på norsk side av grensen.

– Er rovviltnemndene pliktig til å be svenskene om en uttalelse for hver enkelt flokk nemndene kan vurdere å ta ut? Eller er det slik at når nemndene har fått svar i tilknytning til Rømskog-flokken, at de har grunnlag til å vedta å ta ut også en annen grenseflokk?

– Rovviltnemndene må ha kontakt med svenske myndigheter for hvert enkelt grenserevir de ønsker å fatte vedtak om å felle, sier Rotevatn.

Statssekretæren sier videre at Klima- og miljødepartementet er klageinstans for en eventuell klage på et vedtak om å ta ut en grenseflokk. Han ønsker derfor ikke å uttale seg om hva departementet generelt mener om å ta ut grenseflokker.

Nemndene i region 4 og 5 har allerede vedtatt en kvote på 12 ulver som kan felles i Akershus og Hedmark utenfor ulvesonen til vinteren. I tillegg har rovviltnemnda i Oppland satt en kvote på fem dyr, mens Rovviltnemnda i Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder har fattet vedtak om kvote på tre ulver.

Roser grenserevir-forslag

Leder i Naturbruksalliansen Gunnar Gundersen mener på sin side at det bør felles to helnorske flokker og to grenseflokker. Alliansen har ikke uttalt seg nærmere om hvilke flokker de mener bør skytes.

– Det har vært en enorm vekst i den norske ulvestammen. Det viser den både ynglingen i Elverum som Rovdata meldte om i forrige uke og grunnlagsmaterialet som rovviltnemndene har fått tilsendt, sier Gundersen.

– Nemndene skal se på det fastsatte bestandsmålet over en treårsperiode. Nå har vi hatt en fem-seks år hvor vi har ligget over bestandsmålet hvert eneste år, sier han videre.

Naturbruksalliansen er en organisasjon som har til hensikt å påvirke ulveforvaltningen i Norge og som samler Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norges Skogeierforbund, Glommen Skog, Folkeaksjonen Ny Rovviltpolitikk, Norsk Almenningsforbund og Norges Jeger- og Fiskerforbund i Oppland og Akershus.

Gundersen roser rovviltnemndene for å ha bestilt en uttalelse fra svenske myndigheter om Rømskog-reviret.

– Det er fornuftig å be om en avklaring fra svenskene. og det er bra å legge press på å kunne ta ut grenseflokker, sier han.

Uenighet om buffersone

Da nemndene fattet sitt vedtak om jakt utenfor ulvesonen forrige uke, gikk de samtidig inn for at det ikke skulle være noen buffersone i Rendalen og Stor-Elvdal utenfor sonen. Sekretariatet hadde foreslått en slik sone for å unngå at foreldreparet i Deisjø-reviret skulle bli felt, og dermed gjøre valper i dette reviret foreldreløse.

Leder i Rovviltnemnda i region 4, Øyvind Solum (MDG), mener vedtaket om å fjerne buffersonen kan i praksis innebære at nemnda har vedtatt å felle en flokk som i hovedsak har tilhold innenfor ulvesonen.

– Fortsatt er det slik at i ulvesonen skal ulv og rovdyr ha prioritet. Innenfor sonen skal det være mye strengere kriterier for at jakt skal være lovlig. Deisjø-flokken holder seg mest innenfor sonen og den forårsaker minimale tap av beitedyr, sier Solum til Nationen.

Leder i Rovviltnemnda i region 5, Arnfinn Nergård, deler ikke kollegaens bekymring.

– Nå har vi forvaltningsgrense for ulv. Den har Stortinget diskutert opp og ned og i mente, og det må vi i nemndene selvsagt ha respekt for. Jeg tviler på at hele familiegruppen kommer til å vandre ut av sonen. Men uansett er det viktigste at Stortinget har fastsatt en forvaltningsgrense – og da bruker vi den, sier Nergård.

Enkelt forklart ligger den nordlige og vestlige delen av Hedmark og den vestlige delen av Akershus utenfor ulvesonen. Oslo og Østfold ligger i sin helhet innenfor sonen.