Norges skogvolum tredoblet på 100 år

Slik vil han ramme Røkke og co.
18. november 2019
Kva juletre er mest miljøvenleg?
20. november 2019

Norges skogvolum tredoblet på 100 år

Gjennom målrettet kartlegging og forvaltning har skogen i Norge tredoblet seg i volum på hundre år. - Dette er en internasjonal suksesshistorie, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. – En målrettet forvaltning av en viktig ressurs har gitt resultater en bare kunne drømme om. Vi er stolte av 100 års innsats, og over at vi kan være et eksempel på hvordan en negativ trend kan snus.

I år er det 100 år siden Landsskogtakseringen ble dannet. Dette markeres med et stort jubileumsarrangement på Ås mandag 25. november.

I begynnelsen av forrige århundre var skogene i Norge i katastrofalt dårlig tilstand. Tusener av år med avvirkning og rovdrift førte til at forskeren Agnar Barth i ‘Tidsskrift for Skogbruk’ i 1916 publiserte en artikkel som fastslo at landets skoger gikk med «stormskridt mot undergangen». Det var neppe så langt fra sannheten.

Barths ord fikk betydning, og året etter bevilget Stortinget midler til å etablere en nasjonal skogtaksering for å fastslå hvordan det egentlig stod til i skogene våre. Østfold var det første fylket som ble taksert. Det skjedde i 1919. I årene frem mot 1930 ble tilsvarende skogtakseringer gjort i de fleste andre fylkene. Nå hadde man representative data om skogens tilstand, og dette arbeidet har blitt gjort systematisk med jevnlige gjentakelser gjennom 100 år.

Den norske landsskogtakseringen er det eldste nasjonale skogovervåkingsprogrammet i verden. Ingen andre land har så omfattende og detaljerte data over en så lang tidsrekke.

– Faktabasert informasjon om skogressursene og miljøforhold i skog blir neppe mindre viktig i det kommende århundret. Skogen vil spille en viktig rolle i det forestående grønne skiftet, forteller avdelingsleder for Landsskogtakseringen i NIBIO, Aksel Granhus.

Etter den første, fullendte takseringen av landets skoger fikk vi oversikt over den aktuelle tilstanden i skogene. Det var relativt få kubikkmeter med stående skog per hektar. Trelasthandel til utlandet, fyrsetting i gruveganger, seterdrift og hogst til husbygging og oppvarming hadde tæret hardt på skogressursene. Befolkningen hadde også økt sterkt, og i tillegg vokste det frem industri som også ville nyttiggjøre seg av trelast i mindre dimensjoner.

– En rekke tiltak ble satt i verk for å øke tilveksten i skogene. Det ble viktig å sørge for at avgangen av skogsvirke ikke skulle overstige nettotilveksten over tid. Basert på Skogkommisjonen av 1951 skrev L. K. Storhaug i 1964 at det var viktig å sette seg et langsiktig mål: Skogenes produksjonsevne skulle fordobles innen 100 år! Den årlige tilveksten var på den tiden 13 millioner kubikkmeter. Med skogreising, planting og andre tiltak skulle produksjonsevnen om 70 til 100 år komme opp i hele 24 millioner kubikkmeter tømmer.

I årene som fulgte har mekaniseringen og effektiviseringen av skogbruket utviklet seg voldsomt. Likevel har skogene vokst mye. Ifølge Landsskogtakseringens data nådde Norges skoger under barskoggrensen målet som ble satt i 1964 allerede i 2002. Siden den gang har den årlige tilveksten variert rundt 25 millioner kubikkmeter, og den har økt for både gran, furu og løvtrær. Dette er takket være god skjøtsel, skogbruksplanlegging og fokus på bærekraft.

– Vi passerer snart én milliard kubikkmeter stående tømmer i norske skoger. I 1920 bestod skogene våre av rundt 300 millioner kubikkmeter. Samtidig har vi i løpet av disse årene høste t én milliard kubikkmeter tømmer, forteller Aksel Granhus.

Om man setter dette i perspektiv, så tilsvarer det 24-25 millioner store vogntog, fullastet med tømmer. Det er 625 000 kilometer med vogntog, eller over 1,6 ganger avstanden fra jorden til månen!