Landsskogtakseringen ved NIBIO har i snart 100 år overvåket skogen i Norge. Skogareal, kubikkmasse og tilvekst, driftsforhold og miljøtilstand er noen av de mange variablene som måles på hver av de 13 000 skogflatene som inngår i Landsskogtakseringens landsdekkende nettverk av prøveflater.
Hver prøveflate besøkes én gang hvert femte år. Resultatene av målingene gjennom disse femårige omdrevene publiseres i rapporter slik som «Skogen i Norge», «Bærekraftig skogbruk i Norge» og i form av ulike fylkesoversikter. Målingene fra de senere årene er dessuten tilgjengelige på internett.
I 2012 ble Landsskogtakseringens rutenett fortettet ytterligere, med etablering av flere nye prøveflater i skog som er vernet. Gjennom fem-års perioden 2012-2016 har samtlige av disse nye prøveflatene fått besøk av Landsskogtakseringens personale, og resultatene er samlet inn, analysert og publisert i rapporten «Arealrepresentativ overvåking av skogvernområder gjennom Landsskogtakseringen».
– Ved hjelp av en slik arealrepresentativ oversikt kan man overvåke hvordan skogvernet fanger opp variasjonsbredden i norsk skog, forklarer Gro Hylen, en av forfatterne bak skograpporten.
Rapporten viser at vernet skog utgjør i alt 4891 kvadratkilometer, noe som er fire prosent av det totale skogarealet i Norge. Nær tre prosent (2,9 prosent) av produktiv skog i Norge er vernet, mens nærmere sju prosent (6,7 prosent) av den uproduktive skogen er vernet. I vernet produktiv skog er også over 70 prosent av arealet i hogstklasse 5 (voksen, hogstmoden skog), mens tilsvarende tall for all skog er cirka 40 prosent.
Landsskogtakseringens registreringer viser dessuten at fordelingen av gran, furu og lauvskog er omtrent lik i vernet skog som i skogen generelt.
– Men, det er mer dødt trevirke i vernet skog enn i skog generelt – både i hogstklasse 5 og totalt, påpeker Hylen.
– Det er også en større andel biologisk gammelskog på produktiv mark i vernet skog enn i skog generelt.
