Ønsker å stoppe villsvin på grensa

Arbeiderpartiet vil gjøre det lettere å skyte ulv
6. februar 2020
Frp skyter ned Sps ulveforslag, vurderer lovendring i stedet
7. februar 2020

Ønsker å stoppe villsvin på grensa

UØNSKET: Villsvin er uønsket i norsk natur, og ettersom det er i ferd med å etablere seg små grupper flere steder langs svenskegrensa må jord- og skogbrukerne ha en bevissthet rundt dette. Villsvinet på bildet ble skutt i 2012 på Slettås i Trysil. FOTO: Geir Brenden

Fire store landbruksorganisasjoner vil få kontroll på innvandringen av villsvin til Norge.

Trysil/Engerdal: – Det er inngått et samarbeid mellom Norges Bondelag, Glommen Mjøsen Skog SA, NORSKOG og Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold. Et godt samarbeid mellom grunneierne er viktig for å få til kontroll på villsvininnvandringen. I Kongsvinger er villsvinene i ferd med å etablere seg. Lenger nord er det foreløpig bare streifdyr, sier Gunnar A. Gundersen, Næringspolitisk sjef i Glommen Mjøsen Skog.

 

Villsvin har etablert seg i indre deler av tidligere Østfold, Akershus og Hedmark. Det anslås at bestanden er på rundt 1.000 villsvin. Villsvin får på kontinentet to til tre kull i året, og kan i løpet av kort tid øke bestanden betydelig, og spre seg over større områder. I Norge derimot vil villsvin få ett kull per år.

 

Det te grunneierprosjektet fikk høsten 2019 gjennom finansiering fra Østfold fylkeskommune og gjennom jordbruksavtalen 2019, midler til å starte det de kaller «Villsvinprosjektet».

 

Sprer seg fort

– Arbeidet vårt nå er å skape en bevissthet rundt det å holde villsvinbestanden nede. Det er en kjempeutfordring. Du må skyte 2/3 av bestanden hvert år for å klare det, sier han.

 

Innvandringen av villsvinet gjør at forskrifter og regler må endres.

 

– Nye utfordringer gjør at man må justere lovverket. Balansegangen er at noen ser på det som en ressurs, mens andre ser på villsvinenes inntog som en trussel, sier Gundersen.

 

Selv om villsvin i dag er et jaktdyr, må man innhente grunneiers tillatelse for å bedrive jakt på dem.

 

– Hvis ikke alle grunneierne samarbeider kan man gjøre direkte skade. Man må begrense antallet av dyrene i forhold til jord- og skogbruk, sier Gundersen.

 

Færrest mulig

 

Dette er et prosjekt som har til hensikt å legge til rette for at målene i den nasjonale handlingsplanen mot villsvin nås. Den sier at det skal være minst mulig villsvin spredt ut over et minst mulig område.

Det handler ikke bare om at villsvin er en fremmed art i vårt økosystem, men at de bringer med seg smitte av forskjellig slag. Den mest fryktede er Aftikansk Svinepest, som har spredt seg til Europa, Russland og Baltikum. På kontinentet regner man med at dette viruset sprer seg med smittet villsvin rundt en kilometer i måneden. Forebyggende tiltak er det som nytter.

 

Det er ifølge SSB felt mellom 250 – 310 villsvin i Norge pr. år de siste årene. I 2019 var det over 300 som ble felt.

 

Risiko

 

Veterinærinstituttet er den faglige instansen som bistår forvaltningen med risikovurderinger.

 

– Vi bistår offentlige myndigheter med risikovurdering, og har et helseovervåkningsprogram for villsvin basert på prøver folk sender inn. I fjor fikk vi 80 prøver, sier Carl Andreas Grøntvedt, Fagansvarlig på Veterinærinstituttet – Svin, og forsker – Husdyr, vilt og velferd.

 

Tamsvin og europeisk villsvin er svært mottakelige for infeksjonen, og dødsraten er høy. Afrikansk svinepels er et DNA-virus man ønsker å ikke få til Norge.

 

Svinepest er et dødelig og svært smittsomt virus som smitter fra dyr til dyr både mellom villsvin, og mellom villsvin og tamsvin. Mennesket kan spre smitten, men blir ikke smittet selv. Jakttøy og sko fra land med smitte kan bære med seg smitten. Ingen andre husdyr enn tamsvin er mottakelige for smitten.

Dødlig virus

 

– Det viktigste er at Mattilsynet får melding om en treffer på sjuke eller sjøldøde villsvin. Ofte gir det en berettiget mistanke om alvorlig sykdom, sier Grøntvedt.

 

Han gjør oppmerksom på at Afrikansk svinepest ikke er påvist i verken Norge eller Sverige. Til tross for at det i Sverige er en stor villsvinbestand. Bare i 2019 tok de ut 115.000 dyr.

 

Skandinavia, USA, Canada, Australia og New Zealand har vært frie for klassisk svinepest i mange år. I Norge ble svinepest diagnostisert siste gang i 1963. Den er en av de mest tapsbringende virussjukdommene i svinebesetninger som finnes.

 

– Siste tilfellet av klassisk svinepest i Norge var i 1963, sier Grøtvedt.

 

Virus på vandring

 

I dag er det er to hovedspredningsveger for Afrikansk svinepest.

 

– Viruset ble introdusert i Georgia i 2007, og spredte seg raskt til andre land i Kaukasus og Russland. I 2014 spredte det seg til baltiske land og Polen. Vi regner med seg at smitten sprer seg med villsvin på kontinentet én kilometer i måneden. Det er også påvist i Tsjekkia i 2017 og Belgia i 2018. Begge steder langt fra andre påviste smittede dyr, sier han.

 

– Noe man skal være obs på er at det spres i kjøttprodukter som ikke har vært varmebehandlet. Både pølser og spekemat, sier Grøntvedt.