Oppsummering av debatten om våpenlovgivning på Skyttermessen 2020

Seminar mot framvekst av villsvin i Hedmark
1. februar 2020
Klimakur 2030
1. februar 2020

Oppsummering av debatten om våpenlovgivning på Skyttermessen 2020

Representanter fra Norges Skytterforbund, Det frivillige Skyttervesen, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Danske Skytteunion og Justiskomitéen informerte og tok i mot spørsmål om våpenlovgivningen på Gardermoen i dag i forbindelse med Skyttermessen 2020.

Fokus for debatten var hva ny våpenlov betyr for skyttere og jegere samt erfaringer fra dansk våpenlovgivning.

 

Panelet bestod av Bjørn Harald Vik, Visepresident i Norges Skytterforbund som ledet debatten, leder av justiskomiteen på Stortinget Lene Vågslid (A), Generalsekretær i Det Frivillige Skyttervesen (DFS) Jarle Tvinnereim, Jaktkonsulent i Norges Jeger og Fiskeforbund (NJFF) Vidar Nilsen og Generalsekretær i Danske Skytteunionen, Tommy Sørensen.

 

 

En god balanse

 

Leder av justiskomitéen på Stortinget Lene Vågslid introduserte om behovet for ny våpenlov.

 

– Dagens våpenlov er 50 år gammel, og det har skjedd en del i samfunnet siden den gang. Loven skal ha en god balanse mellom å ivareta interessene til legale brukere av våpen og ta vare på samfunnssikkerheten. Den skal også være tydeligere og bedre strukturert, da mange bestemmelser blir flyttet fra forskrift til lovtekst.

fortalte Vågslid.

 

Særlig blir det mye strengere og vanskeligere for personer med mulig tilknytning til kriminelle miljø i den nye loven.

 

– På dette punktet er den nye loven blitt strengere, i den forstand at kun personer som er skikket til å ha våpen skal ha det. Man skal ha respekt for våpenet, både til sport og jakt. Vi har i utgangspunktet en god kultur for jakt og sportsskyting i Norge, så vi har opplevd støtte for dette fra skytterorganisasjonene, sa Vågslid.

 

 

Forbud mot halvautomatiske rifler

 

Vågslid tok også opp forbudet mot halvautomatiske våpen ombygd fra automatvåpen ment for politi og forsvar. Her informerte hun om at det er lagt opp til særskilte tillatelser for sportsskyttere og at forbudet heller ikke rammer halvautomatiske jaktrifler.

 

Det som imidlertid har fått en del oppmerksomhet i media i forbindelse med dette forbudet er at tidligere ervervede våpen må leveres inn, da forbudet får tilbakevirkende kraft.

 

– For å bøte på dette er krav om en kompensasjonsordning blitt fremmet, og dette er nylig blitt vedtatt til vurdering i Stortinget, sa Vågslid.

 

NJFF kom med innspill om at deres posisjon i denne saken er at dette kunne bli løst bedre.

 

– Det er en av få ting i den nye våpenloven som trolig har en mer politisk motivasjon bak enn andre hensyn, sa jaktkonsulent Vidar Nilsen fra NJFF.

 

 

God kontakt med skytterorganisasjonene i utformingen av loven

– Det har vært svært viktig å ha kontakt med de ulike organisasjonene so blir berørt av den nye loven. Og skytterorganisasjonene har også fått gjennomslag. Blant annet ble begrensningen som i utgangspunktet var 6 våpen i jaktvåpengarderoben økt til 8 våpen etter tilbakemelding fra organisasjonene, fortalte Vågslid.

 

Jaktkonsulent Vidar Nilsen bekrefter at dette har vært tilfelle.

 

– Man kan kanskje få inntrykk i sosiale medier eller lignende at de som utformer lovene ikke vet hva de gjør, men vårt inntrykk er at dette er fagfolk som vil skyttere og jegere vel, og har utformet en lov som skal komme oss til gode – men som selvfølgelig også er balansert opp mot samfunnssikkerheten.

 

En annen sak som har kommet opp i forbindelse med den nye våpenloven er kontroll av våpenoppbevaring uten forhåndsvarsling. Leder av justiskomitéen presiserte derfor nærmere om dette:

 

– Kontroll av våpenoppbevaring uten forhåndsvarsling gjelder kun i spesielle tilfeller der Politiet har særskilt mistanke om misbruk eller kriminelle handlinger. I rutinemessige kontroller vil det som tidligere bli sendt ut forhåndsvarslinger til våpeneiere fra Politiet, konstaterte hun.