En så bastant konklusjon allerede nå er ikke basert på fakta. Forslag til til bestemmelser i verneforskrift foreligger jo ikke enda.
Vi i Naturvernforbundet er kjent med at Vinsrygg er en av flere som på fritida driver med skjøtsel av kulturminnene i Knutefjellet. Dette frivillige dugnadsarbeidet er noe både vi i Naturvernforbundet og resten av Kongsberg-samfunnet så absolutt verdsetter og er svært takknemlig for. Og vi er sjølsagt helt enige i at et framtidig naturvern av Knutefjell må organiseres slik at de frivilliges skjøtselsarbeid kan fortsette på enklest mulig måte.
I LP 14. desember refererer Vinsrygg til paragrafer i Naturmangfoldloven. Men, for hvert eneste verneområde som opprettes vedtas samtidig en verneforskrift. Og det er verneforskriften som er den viktigste for hvordan det enkelte verneområdet kan brukes. Her reguleres bl.a. hvordan skjøtsel kan foregå, hvordan motorisert ferdsel skal reguleres med mer. Eksempelvis i verneforskriften for Skrimfjella naturreservat er det gitt en rekke generelle tillatelser, bl.a. til nødvendig motorisert ferdsel. Man trenger faktisk ikke søke om dispensasjon for en rekke aktiviteter og transportformål. Er det helt umulig å få inn slike bestemmelser i et framtidig Knutefjell-vern?
Barmen naturreservat vest for Knutefjellet blei vernet i 2005 og utgjør 15 500 dekar, hvorav 6800 dekar overlapper med kulturmiljøfredningen. Den 20. november i år uttalte Eldfrid Engen hos fylkesmannen i Oslo og Viken følgende til LP: «Vi er klar over at kulturminnene er viktige for svært mange i lokalmiljøet, og det er en verdifull innsats som legges ned for å ta vare på disse. Det er en forutsetning i verneplanarbeidet at kulturminnene skal kunne skjøttes slik som i Barmen naturreservat.»
Videre opplyste hun om Barmen naturreservat og planene om utvidelse av naturvernet til også å omfatte Knutefjell: «Vedlikehold, skjøtsel og sikringstiltak av de vernede kulturminnene er tillatt, og dette vil bli videreført i utvidelsesområdet. Det vil si at trær og busker som står i fare for å skade kulturminner kan fjernes. Stier og løyper kan ryddes, og eksisterende skiløyper vil kunne vedlikeholdes og prepareres. Vi vil også drøfte saken i samarbeidsgruppa som er etablert for forvaltningen av Kongsberg Sølvverk.»
Når verneplanarbeidet starter opp, krever Naturmangfoldloven at det skal legges til rette for en saksbehandling med best mulig samarbeid bl.a. med grunneier som i dette tilfellet er staten ved Statskog, representanter for lokalbefolkningen, kommunen og fylkeskommunen. Allerede da vil det bli muligheter både for dugnadsarbeideren Vinsrygg og andre til å komme med gode forslag med sikte på fleksible vernebestemmelser.
Før verneplanen med verneforskriften blir vedtatt, sendes saken ut på offentlig høring med to måneders frist for innspill. Det betyr at alle har god tid og mulighet til å komme med sine synspunkter. Og dersom noen da fremdeles mener forslagene til vernebestemmelser i forskriften ikke er tilfredsstillende, så er det jo også anledning til å starte en debatt i LP. Men da kan synspunktene baseres på fakta, nemlig verneforslaget.
For Naturvernforbundet i Kongsberg
Øyvind Stranna Larsen
Kirsten Myhr
Bård Engelstad
Få nyhetene servert i innboksen.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
