Trærne forventes å ta opp omlag 700 000 tonn CO2 de neste 85 årene. Trevirket fra hogst kan brukes til å erstatte fossilt råstoff. Dersom arealet hadde grodd igjen naturlig ville karbonopptaket vært vesentlig lavere, omlag 250 000 tonn.
– Planting av skog er en av de viktigste oppgavene innen skogbruket og danner grunnlaget for videre skogsdrift. Med et tidsperspektiv på 60 år og mer fra planting til hogst, vil det påvirke de neste generasjonene sin mulighet til å nyte godt av investeringen – både økonomisk og klimamessig, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
Tiltakskostnaden for planting av skog på nye arealer var tidligere beregnet til 50 kroner per tonn CO2. Pilotfasen har vist at kostnadene har vært noe høyere, men planting er fortsatt et billig tiltak sammenlignet med andre tiltak for å redusere utslipp eller øke opptak av klimagasser.
På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) iverksatte Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet i 2015 en treårig pilotfase for å høste erfaringer med planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Pilotfasen var en oppfølging av rapporten Planting av skog på nye arealer som klimatiltak fra de to direktoratene og Norsk institutt for bioøkonomi (daværende Skog- og landskap) fra 2013.
Nå har direktoratene levert sin sluttrapport og evaluering av pilotfasen. Rapporten omtaler resultater og erfaringer fra pilotfasen, og gir innspill til justeringer dersom tiltaket skal oppskaleres.
