– Regjeringen har ikke forstått alvoret

Barkborren fortsätter att orsaka huvudbry för skogsbranschen
8. oktober 2019
Eit budsjett for meir natur
8. oktober 2019

– Regjeringen har ikke forstått alvoret

– I 2020 skal klimamål nås og tapet av arter stanses. Med dette statsbudsjettet bommer Regjeringen grovt på begge deler. Regjeringen viser at den fortsatt ikke har forstått alvoret i natur- og klimakrisen, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

– Dette budsjettet er ikke svar på det enorme klimaengasjementet vi har sett det siste året. Dette budsjettet gjør det ikke lettere for folk å leve gode og klimavennlige liv, i tillegg til at det mangler de store systemgrepene for å redusere utslippene, sier Ask Lundberg.

– Dette er nok et budsjett som er preget av at Venstre får inn gode miljøtiltak, men hvor vi samtidig ser at Fremskrittspartiet får inn tiltak som har motsatt effekt, sier Ask Lundberg.

2020 er året klimamål og målet om å stanse tapet av arter skal nås. Klimaforliket har slått fast at utslippene i 2020 skulle reduseres til 46,6 til 48,6 millioner tonn klimagasser. Statsbudsjettets anslag om utslipp på 51 millioner tonn i 2020 viser at dette ikke nås. Statsbudsjettet klarer heller ikke å levere på klimalovens krav om å vise den reelle klimaeffekten av dette budsjettet.

– Med tanke på at regjeringen lovet en forsterking av klimaforliket, er dette altfor dårlig. Framskrivningene for 2030 viser en reduksjon på 15 prosent sammenlignet med 2018. Det er ikke i nærheten av det vi trenger. I statsbudsjettet for 2020 justeres den forventede nedgangen i klimagassutslippene ned med 200 000 tonn CO2, sammenlignet med framskrivningene fra 2019, sier Ask Lundberg.

CO2-avgift veies opp av veibruksavgift

CO2-avgiften skal økes med 5 prosent, men for veitrafikken skal veibruksavgiften reduseres like mye som CO2-avgiften økes. Dermed blir det ingen effekt for veitrafikken, som står for en betydelig del av landets klimagassutslipp.

– CO2-avgiften er meget viktig for å kutte klimagassutslipp og få i gang grønn omstilling. De marginale endringene som foreslås her, vitner om at regjeringen ikke har forstått alvoret, sier Ask Lundberg.

Fortsetter oljeletingen

Statsbudsjettet legger opp til kartlegging av olje- og gassressurser i uåpnede havområder. Dette til tross for at klimaforskningen gjør det klart at verdens kjente fossile ressurser ikke kan hentes opp. I september ba FNs høykommissær for menneskerettigheter og miljø Norge om å slutte å lete etter mer petroleum. Flere titalls millioner er avsatt til oljekartlegging i statsbudsjettet for neste år.

– All den tid dette er olje som må bli liggende, er det helt håpløst å i det hele tatt bruke midler på å kartlegge nye olje- og gassressurser, sier Ask Lundberg.

Stanser ikke tapet av arter

Ifølge Aichimålene i Konvensjonen for biologisk mangfold skal tapet av arter stanses innen 2020. Norge er ikke i nærheten av å nå dette målet. En lang rekke arter står i fare for å bli utryddet fra norsk natur.

– Budsjettet er skandaløst dårlig på naturmangfold. Vi er ikke i nærheten i å nå våre internasjonale forpliktelser om å stanse naturtapet, på tross av at Regjeringen varslet satsing på Aichi-målene gjennom Granavoldenplattformen, sier Ask Lundberg.

Bevilgningene til skogvern, annen naturbevaring og artsvern har stagnert og restaurering av myr går ned. Det er dårlig både for det store artsmangfoldet som finnes her og de mange truede artene som lever i skogen. Samtidig mislykkes Regjeringen med å bevare skog og myr for å hindre økt utslipp av klimagasser.

– Klima og miljødepartementet feiler i satsing på skogvern mens Landbruksdepartementet fortsatt skal øke byggingen av skogsbilveier og hogst under et falskt flagg om at miljøhensyn ivaretas og at økt hogst er et klimatiltak, sier Ask Lundberg.

Faglig sett er dette et stort feilgrep og Regjeringens ensidige næringspolitikk fører til at skogbruket fremdeles bidrar til økte klimagassutslipp de nærmeste tiårene.

Kraftig underfinansiert klimatilpasning

– Det er bra at Regjeringen øker midler til klimafinansiering, men det er langt fra nok til å dekke Norges rettferdige andel av den globale klimadugnaden som må til for å lykkes med Parisavtalen. Derfor er dette ikke 7 nye milliarder kroner til klima og miljø internasjonalt, men en ganske beskjeden økning fra i fjor, sier Ask Lundberg.

Norsk finansiering til klimatilpasning har blitt kraftig underfinansiert i mange år og de to siste åras relativt små økninger til klimafinansiering generelt gjør ikke opp for reduksjonene i klimafinansiering etter 2013.

– Klimaendringer skjer allerede og rammer de som har minst hardest, og Norge har både ansvaret og kapasiteten til å gjøre mye mer for å støtte land og folk som utsettes for mer og kraftigere ekstremvær, havstigning, sult og vannmangel, sier Ask Lundberg.

For lite til energisparing

Regjeringen prøver i statsbudsjettet å vise hvordan de skal klare å nå målet om 10 TWh energisparing innen 2030, men planen inneholder lite nytt. Stortinget har tidligere kritisert Regjeringen for manglende oppfølging av målet og vi forventer at Stortinget nok en gang prioriterer arbeidet med å spare energi i de tusen hjem. Enova har 250 millioner til ENØK-tiltak i husholdninger. Det er langt under hva som trengs for å effektivisere energibruken i norske bygg.

– Vi må trappe opp innsatsen for den konfliktfrie kraften energisparing er. Regjeringens innsats er for svak og pengene til Enova må økes til hvert fall 500 millioner hvis vi skal klare å utnytte potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygg. Nå som forbudet mot oljefyring trer i kraft, er dette spesielt viktig. Vi ønsker at de som må installere nye anlegg skal velge de mest energieffektive løsningene. Vi ønsker også at det skal være mulig å få støtte til flere energitiltak i støtteordningen, sier Ask Lundberg.