Riksrevisjonens forvaltningsgjennomgang av klima- og skoginitiativet

Regjeringen gjør kursendring om frivillig vern
15. mai 2018
Landshypoteks gröna skogsobligation snabbt övertecknad
18. mai 2018

Riksrevisjonens forvaltningsgjennomgang av klima- og skoginitiativet

Riksrevisjonen offentliggjorde tirsdag 15. mai en rapport fra sin forvaltningsrevisjon av Klima- og skoginitiativet. –Rapporten gir nyttige innsikter og påminnelser, og vi skal følge opp anbefalingene for å gjøre innsatsen enda bedre, men vi er uenige i sentrale konklusjoner, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Riksrevisjonen offentliggjorde tirsdag 15. mai en rapport fra sin forvaltningsrevisjon av Klima- og skoginitiativet. –Rapporten gir nyttige innsikter og påminnelser, og vi skal følge opp anbefalingene for å gjøre innsatsen enda bedre, men vi er uenige i sentrale konklusjoner, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

–Riksrevisjonen har pekt på flere utfordringer for satsingen, både når det gjelder måloppnåelse og Klima- og miljødepartementets oppfølging av resultater. Det er alltid nyttig å få Riksrevisjonens blikk på forvaltningen av de bevilgninger Stortinget har gitt, sier Ola Elvestuen.

–De merknadene Riksrevisjonen kommer med er fulgt opp eller vil følges opp: Vi vil fortsette innsatsen for å få til varig bevaring av regnskog, vi vil bli enda bedre på å følge opp og lære av resultater, og vi vil sørge for aktiv oppfølging av risiko for økonomiske misligheter.

Følger opp anbefalinger

Samtidig mener han rapportens slutninger trekkes for langt.

–Rapporten ser kun på deler av innsatsen. Dermed overses mange svært viktige resultater, sier Elvestuen. Hovedutfordringen, en global mobilisering for å hindre klimaendringer, kan ikke løses med norske regnskogsmilliarder alene. Vi har grunn til å være svært glade for det Norge har oppnådd på dette området, noe også de omfattende internasjonale evalueringene av innsatsen viser.

Klima og miljødepartementet kommer til å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger, sier statsråden.

–Jeg vil videreutvikle tiltakene for å få varige utslippsreduksjoner fra avskoging gjennom klimaforhandlingene og gjennom de bilaterale samarbeidene. Jeg vil også sørge for at vi forsterker innsatsen mot internasjonal skogkriminalitet ytterligere. Vi vil fortsette å jobbe aktivt med globalt næringsliv for å legge om til en global landbruksøkonomi uten avskoging.

På bakgrunn av Riksrevisjonens anbefaling vil jeg også styrke innhentingen og behandlingen av informasjon om framdrift og resultater i klima- og skogsatsingen, sier Ola Elvestuen.

Uenig i kritikk

Klima- og miljødepartementet mener Riksrevisjonens kritikk av hvordan KLD har håndtert risiko for misligheter rundt utbetalingene til samarbeidsland går for langt. Departementet er sterkt uenig med Riksrevisjonens konklusjon om at forvaltningen ikke har etterlevd egne retningslinjer for å hindre misbruk av norske midler.

–Vi har gode kvalitetssikringssystemer for å sikre på at norske penger havner der de skal, sier Elvestuen. Samtidig er det åpenbart at risikoen for misligheter mv er langt større for denne typen avtaler, og annen bistandsforvaltning, enn for eksempel nasjonal tilskuddsforvaltning

KLD samarbeider kun med partnere som kan vise at de har den kompetansen og organisasjonen som trengs for å gjennomføre det prosjektet de har søkt om støtte til. Historikk og regnskapssystemer gjennomgås, og pengene følges opp tett av KLD og Norad.

–Vi har nulltoleranse for korrupsjon. Sett under ett har antall saker vært svært begrensede etter å ha brukt over 20 milliarder kroner. Dette tyder på at KLD, Utenriksdepartementet og Norad har gjort en relativt god jobb på dette.

Han understreker at KLD vil bruke riksrevisjonens anbefalinger for å sikre at innsatsen for avdekking og oppfølging av risiko i Klima- og skoginitiativet blir enda bedre.

Viktige resultater ikke vurdert

Han mener det er viktigresultater av satsingen er ikke vurdert i rapporten. For eksempel:

Norge har etablert svært ambisiøse partnerskap med verdens viktigste regnskogland. Arbeidet er utfordrende, og politisk vilje vil svinge, men flere samarbeid har vist imponerende framdrift. Brasil har redusert utslipp tilsvarende 70 år med norske utslipp. Viktige framskritt i Indonesia og Colombia er ikke vurdert av Riksrevisjonen. Etterskuddsvis betaling for dokumenterte resultater i form av redusert avskoging er et bærende element i de fleste avtalene. Det oppmuntrer skoglandene til reformer og reduserer risikoen for Norge.

Norge var pådriver for at hundrevis av verdens største multinasjonale selskaper forpliktet seg til å fjerne all avskoging fra sine produksjonskjeder. Handel med landbruksvarer som soya, kjøtt, palmeolje og papirmasse driver over halvparten av avskogingen globalt. Nå er selskaper som Unilever, Nestlé og Walmart aktive partnere i kampen mot avskoging.

Norge har investert stort for å få på plass en omfattende global satellittovervåking av verdens skoger. Gjennom Global Forest Watch kan hvem som helst se hvor avskoging finner sted. Skoginitiativet har høye mål for dette arbeidet. Målet er at hvem som helst om noen få år kan se ikke bare hvor avskoging skjer i nær sanntid, men også hvem som er ansvarlig, hvem som kjøper råvarer av hvem, og hvem som eier og finansierer selskapene.

Initiativet støtter miljøorganisasjoner verden over som bruker disse dataene og holder selskaper og regjeringer ansvarlige. Dette er en nødvendig forutsetning for å lykkes i å stanse ulovlig avskoging.

Klima- og skoginitiativet har bidratt til å styrke urfolks landrettigheter. Urfolk har rettmessige krav på en stor del av de tropiske skogene. Med sikre landrettigheter bevarer de også regnskogen mer effektivt enn noen andre.

Norge støtter en global innsats mot kriminelle nettverk som driver ulovlig hogst. Handel med tømmer er anslått å ha like høy verdi som verdens kokainhandel. Miljøkriminalitet er en viktig og økende del av innsatsen.

Norge var pådriver for at innsatsen mot global avskoging ble en sentral del av det globale klimaregimet gjennom Paris-avtalen i 2015. Skogland etter skogland forplikter seg nå til å bevare skog, både som sitt bidrag i klimakampen og fordi det noe de ønsker selv.