– Rovdyrpolitikken begrenser skogen som klimatiltak

Naturskyddsföreningen: Marknaden riskerar bli grundlurad av skogsbruket
27. september 2019
Fremdeles 6 av 10 med udekket kompetansebehov
27. september 2019

– Rovdyrpolitikken begrenser skogen som klimatiltak

Skog har enorm betydning for klimautslipp. I Norge ville det vært best å flytte beitedyra og plante skog. Men det går ikke på grunn av rovdyrpolitikken.

Det var noe av budskapet fra KrFs statssekretær med det passende navnet Widar Skogan på et skogforum arrangert av skogeierorganisasjonen Norskog i Oslo onsdag.

Voksende skog sluker karbon og er derfor viktig for klimaregnskapet. Omvendt gir avskoging økte klimautslipp.

Hvordan kan skogen drives klima-optimalt? var derfor temaet for Skogforumet. Der kom Skogan med en overraskende kobling til rovdyrpolitikken:

– Egentlig burde vi ha bygdenær påskoging der det nå er beitedyr, og drive beite der det er lav bonitet. Men da krasjer vi mot rovdyrpolitikken, sa Skogan, som er landbruks- og matminister Olaug Bollestads høyre hånd.

Bonitet er faguttrykket for hvor godt jordsmonnet er for planter.

– Hvordan kommer du fram til det?

– Resonnementet er at hvis vi skal få en effektiv skogreising, bør vi bruke de beste arealene til det. Vi har mye lavbonitet og mye middels bonitet, sier statssekretæren til ABC Nyheter.

– Hvis vi skal få en effektiv skogreising, så bør vi jo bruke de beste arealene til det. Så bør vi bruke arealene som er dårligst for skogreising, til beite, for eksempel.

– Så er utfordringa for landbruket at beitenæringa er fortrengt fra 50 prosent av arealene fordi vi også skal forvalte rovdyra, fortsetter Skogan.

– Der blir det aldri aktuelt

Ifølge Skogan er arealbruk et krevende politisk område hvor ulike hensyn og mål står mot hverandre.

– Den viktigste politiske jobben framover er å få til en god arealpolitikk hvor ulike hensyn blir ivaretatt, sier statssekretæren.

Ifølge ham er det mye skog på dårligere jordsmonn, altså lav bonitet, i rovdyrområdene.

– Der vil det aldri bli aktuelt med skogreising. Men det kunne vært aktuelt med beitebruk, bemerker Skogan.

NY RAPPORT OM KLIMAUTSLIPP FRA AREALBRUK

FNs klimapanel IPCC offentliggjorde 8. august en spesialrapport om hvordan endringer i bruken av landarealer påvirker klimaet. I Norge skjedde det i form av et seminar hos Miljødirektoratet. Mennekseheten forandrer jordas landarealer i høyt tempo, med negative konsekvenser for naturmangfold, økosystemtjenester og matsikkerhet. Rapporten om landarealer ser på sammenhengen mellom disse endringene og klimagassutslipp, og hvordan klimaendringer påvirker landområder. For første gang er det et flertall av eksperter fra utviklingsland som har laget en IPCC-rapport. Rapportens fulle navn er Climate Change and Land: an IPCC special report on climate change, desertification, land degradation, sustainable land management, food security, and greenhouse gas fluxes in terrestrial ecosystems. Alle tre fra Rio: Rapporten omhandler og viser sammenhengen mellom alle tre konvensjonene som ble vedtatt på FNs Rio-konferanse i 1992, som fulgte opp Brundtland-rapporten: Konvensjonene om klima, biologisk mangfold og forørkning. Les mer om spesialrapporten hos Miljødirektoratet Les hele rapporten

Betydningen av arealbruk for verdens klimautslipp var hovedtema da FNs klimapanel IPCC 8. august offentliggjorde en spesialrapport om hvordan endringer i bruken av landarealer påvirker klimaet.

Den viser hvor stor rolle skogen spiller – enten negativt ved hogst og brenning, eller som et karbonsluk ved god forvaltning og skogplanting.

Forsker Francesco Cherubini ved NTNU i Trondheim var hovedforfatter for kapitel 6 i denne IPCC-rapporten. Kapitlet omtaler skogens rolle.

– Menneskeheten påvirker mer enn 70 prosent av isfritt land på kloden. Av dette utgjør beite aller mest med 37 prosent. Forvaltet skog står for 21 prosent av verdens landarealer, opplyste han – på klimavennlig vis i form av videooverføring fra Trondheim.

Mistro til flatehogst og biodrivstoff

SVs stortingsrepresentant Arne Nævra, som har vært naturfilmskaper i fire tiår, bekjente et sterkt personlig forhold til skogen.

Han gikk rett i strupen på skogeierne i salen for deres bruk av flatehogst.

– Det essensielle er at tre fjerdedeler av det lagrede karbonet ligger under jorda. Er det flatehogst som er best da? Vi er nødt til å ha forskning på dette, sa han. – Vi har forskere som ikke tror på flatehogst og gjenplanting som klimaløsning. Hvorfor skal vi betale flere hundre millioner til petroleumsforskning i stedet for å bruke det til skogforskning? spurte han.

MDGs talsperson Arild Hermstad mener skognæringen kan og må vokse i årene framover – men på en annen måte enn nå.

Han advarte også mot troen på biodrivstoff fra skogen.

– Et grønt skifte betyr at vi skal slutte å sløse med økonomien vår. Bare 25-30 prosent av bensinen på tanken får bilen til å flytte på seg. Resten blir avfall. Er det da lurt å erstatte med biodrivstoff? Brenner du bio for å lage strøm, blir stor andel avfall hvis du ikke utnytter restvarmen, sa han.

– Et ekte grønt skifte tenker ikke bare på klima, men også naturmangfoldskrisen som er minst like alvorlig, slo Hermstad fast.