Når et tre vokser henter det CO2 fra luften og binder det som karbon i bakken, røtter, stammen og grener. I dag tar skogen i Norge netto opp CO2 tilsvarende halvparten av de norske klimautslippene.
Rapporten ” Vern eller bruk av skog som klimatiltak ” viser at vern av skog gir mindre CO2 i atmosfæren på kort sikt, mens bruk av skog gir mindre CO2 i atmosfæren på lang sikt.
For å få til det grønne skiftet må vi legge til rette for verdiskaping. Oppskriften er å øke skogproduksjonen, hogge når skogen er hogstmoden og plante ny skog som tar opp karbon. Aktiv skogpolitikk er en jordnær, konkret og billig måte å nå klimamålene på. Den bidrar også til sysselsetting og verdiskaping.
Skog22 som ble utarbeidet på oppdrag for Landbruks- og matdepartementet dokumenterte en omsetning i verdikjeden på 43 milliarder kroner i 2012, og et omsetningspotensiale på minst 180 milliarder kroner på noe sikt. Dette krever økt uttak av skog og at foredlingen av virket skjer i Norge.
I Vestfold anslås den årlige verdien av skogen å være på rundt 1,5 milliarder. 40 prosent av tømmeret eksporteres. Treforedlingsindustrien må få nye økonomiske rammebetingelser ved at staten tilrettelegger med nødvendige investeringstilskudd, risikolånekapital og eierkapital i private bedrifter.
Tilgangen på skog er god i vår region. Under halvparten av tilveksten brukes i dag. Økt uttak av skog betyr også økt behov for infrastrukturtiltak. Transport av tømmer er kostbart. Det er viktig å legge til rette for effektive og billige transportløsninger for i sikre lønnsomhet for skogbruket. 24-meters vogntog er avgjørende for å kunne kjøre fulle lass.
Når kun 21 prosent av de kommunale veiene i Vestfold kan ta lang henger, må det stilles høyere krav til kommunene som veieier både i forhold til kunnskap og investeringer. Staten bør bidra med finansiering for fjerning av flaskehalser på kommunale og fylkeskommunale veier. Fylkeskommunen er sentral i arbeidet med regional arealpolitikk med tanke på havner og terminaler. Mer tre må også over på bane.
Måten vi bygger på, er også klimapolitikk. Trebygninger inneholder store mengder bundet karbon, og er viktige karbonlagre. Ved å erstatte stål og betong med tre i bygg får vi betydelige CO2-besparelser. Gode eksempler på lokale satsinger på bygg i tre er Fagerlund på Bakkenteigen av Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge og massivtrehuset på Gjennestad. Senterpartiet vil legge til rette for at bruk av tre i bygg skal være lønnsomt og vil bruke offentlige anbud til å øke bruken av tre som byggemateriale. Nye offentlige bygg skal alltid vurderes utført i massivt tre eller reisverk av trematerialer.
For å få mest mulig igjen for trevirket som tas ut må alle deler brukes. Biodrivstoff er fremtidens energikilde. Det er beregnet at utslippene av CO2 kan reduseres med hele 70-90 prosent dersom man bytter ut fossilt drivstoff med biodrivstoff. Trevirke kan også brukes til så mangt annet. Det meste som frem til i dag er blitt produsert av oljeprodukter kan produseres av tre.
Jeg heier på alle gode klimavennlige produkter, inkludert Olaf Tufte som ønsker å starte klesproduksjon av trevirke.
Senterpartiets mål er en klimanøytral fylkeskommune. Samtidig skal fylkeskommunen være en pådriver og tilrettelegger for at kommuner, næringsliv og innbyggere gjør klima- og miljøvennlige valg. Riktig og aktiv forvaltning av skogen gir muligheter i gode klimaløsninger.
Fylkeskommunen må legge til rette for at disse næringene kan bli en del av løsningen på klimaproblemet. Det offentlige må også bruke sin rolle som innkjøper til å skape norskproduserte miljøvennlige, bio-baserte produkter og tjenester.
Når oljeproduksjonen etter hvert skal fases ut, blir skogen Norges gull. Senterpartiet ønsker en best mulig forvaltning av skogen for å skaffe kortreiste råvarer som kan videreforedles til klimavennlige produkter, skape flere arbeidsplasser og et grønnere samfunn.
Emneord til denne artikkelen
