Skognæringa: Utbedring av jernbanenettet kan ta bort hundrevis av lastebiler fra veiene hver dag

Därför blev avverkningsanmälningar på nätet kontroversiellt
13. september 2019
Vinner av Eksteriørprisen
13. september 2019

Skognæringa: Utbedring av jernbanenettet kan ta bort hundrevis av lastebiler fra veiene hver dag

Skognæringa mener Norge må fortgang i planene om ny tømmerterminal og utbedring av jernbanenettet. Bra for klimaet, trafikksikkerheten og økonomien, sier Norskog.

Forbedringer på jernbanenettet på Østlandet og en ny tømmerterminal ved Kongsvinger bør prioriteres mener Norskog, Norske Skog og næringslivsaktører helt opp til Helgelandskysten.

Elektrifisering og såkalte tilsvinger, som gjør det mer effektivt å passere knutepunkt uten å måtte inn på stasjonene for å snu, er blant tiltakene aktørene vil ha på plass.

Bane Nor vil komme med sine anbefalinger til videre fremdrift i disse dager, og da vil Jernbanedirektoratet ta en avgjørelse på hvordan dette skal satses på fremover.

Yngve Sjåstad Andreassen jobber som forretningsutvikler i Klosser Innovasjon og mener det vil være et stort potensial med tanke på å redusere antall lastebiler på veiene.

– Det er for den langreiste internasjonale transporten jernbanen virkelig er konkurransedyktig. Jeg mener at tiltakene vil bidra til å fjerne hundrevis av lastebiler fra veiene hver dag. Tømmerterminal og tilsving i Kongsvinger er en god start, men er ikke nok alene, sier Sjåstad Andreassen.

Skog- og trenæringen har vært ivrige aktører som har pushet på i diskusjon om ny terminal på Kongsvinger og generelle utbedringer. Men Andreassen mener det er mye norsk industri som vil dra nytte av disse utbedringene.

– Det er et nasjonalt viktig prosjekt, sier han.

Dette er hva Klosser Innovasjons rapport har konkludert med at vil være effekt av den såkalte Godspakken Innlandet:

Godspakke Innlandet vil gjøre jernbanen mye mer konkurransedyktig på transporter nord-sør fra Nordland, Trøndelag, Nord-Vestlandet og Innlandet mot Sverige og Kontinentet, og tilsvarende i motsatt retning.

Godspakke Innlandet vil redusere framføringstida for tømmertog som går tur-retur Hamar–Kongsvinger med tre timer. For tog som går mellom Kvam i Gudbrandsdalen og Karlstad vil framføringstida halveres fra to til ett døgn.

Pakken vil redusere skog- og trenæringens transportkostnader med 57 mill. kroner per år.

Lavere transportkostnader vil øke hogsten i Hedmark og Oppland med 4 %, anslått til 170.000 m³. Førstehåndsomsetningen er 60 mill. kroner per år. Økt hogst fører til verdiskapning i hele forsyningskjeden som er 7 ganger høyere, dvs. 420 mill. kroner.

For transporter fra Nordland, Trøndelag og Nord-Vestlandet mot Sør-Sverige vil en direkte forbindelse fra Hamar via Elverum til Kongsvinger kunne gi 12 timer raskere leveransetid sammenlignet med banetransport via Oslo.

Kilde: Klosser Innovasjon

Vil ha større lagring

Benthe Løvenskiold er næringspolitisk sjef i Norskog, og har stor tro på at skognæringen har millioner å tjene på en ny tømmerterminal på Kongsvinger. I dag ligger tømmerterminalen tett inntil sentrum og om lag 700.000 kubikkmeter tømmer går gjennom terminalen årlig.

Norskog mener dette bør økes til én million kubikkmeter med tømmer årlig.

Løvenskiold sier videre at en av utfordringene med dagens tømmerterminal er at det er lite tømmer som kan lagres på terminalen.

–På denne terminalen er det plass til 25.000 kubikk med tømmer, vi har et ønske om å ha plass til 100.000 kubikk. Mange tror at en tømmerstokk er en tømmerstokk, og at man bare kan legge det i en haug. Slik er det ikke, sier Løvenskiold.

–Noe skal til Norske Skog, noe skal til Borregaard og noe skal til Sverige. Det er gran, det er furu og det er bjørk, utdyper hun.

Nå må tømmeret hentes raskt fordi det er lite plass til å legge tømmer på terminalen. I dag har tømmeret en liggetid på om lag tre dager.

–Den korte liggetiden er på grunn av plassmangelen, sier hun.

Norske Skog: Vil satse mer på tog

Innkjøpssjef ved Norske Skog Saugbrugs, Finn Arne Bjørnstad, sier dersom noe uforutsett skulle skje slik at tømmerbilene ikke kan kjøre tømmeret til terminalen, så blir det raskt tomt.

–Hvis det for eksempel kommer underkjølt regn, så er det ikke mulig å kjøre lastebil i skogen, da blir det tomt, og da går toget tomt, sier han.

–Hvor mye tømmer tar dere inn årlig?

–Vi har et tømmerforbruk i år på 950.000 kubikkmeter tømmer.

–Hvor mye av det kommer på bil?

–Inkludert flis, som vi også kjøper, så kommer 350.000 kubikkmeter. Vi er tunge på tog, og vi skal bli enda tyngre på tog. Vi ønsker å fjerne flisbiler gjennom Oslo sentrum, og har meldt oss opp på flere rutetider framover. For det første er det billigere og for det andre mer miljøvennlig å få det over på tog, sier Bjørnstad.

Norske Skog Saugbrugs, som holder til i Halden, vil at alt av tømmer som kommer nord for Oppegård, skal komme via tog. I de nye togvognene kan Norske Skog få med seg 1650 kubikkmeter på et toglass. På en tømmerbil med henger går det om lag 38 kubikkmeter.

Løvenskiold i Norskog mener utbedringene på jernbanenettet i Innlandet vil være positivt for økonomien i skognæringa, for klimaavtrykket, for trafikksikkerheten. Hun mener også det vil bidra å få tømmertrafikken vekk fra stasjonen i Kongsvinger sentrum, og dermed bedre forhold for persontogene.

Det går både lokaltog og langdistanse mellom Oslo og Stockholm via Kongsvinger. Dette mener også avtroppende ordfører i Kongsvinger, Sjur Arnfinn Strand (Ap) er positivt. Han vil også at Kongsvingerbanen skal kobles på Gardermobanen, han mener mange på svensk side vil bruke Oslo Lufthavn som flyplass istedenfor Arlanda utenfor Stockholm.

Sjåstad Andreassen mener det uansett er viktig med en helhetlig innsats for å forbedre jernbanenettet.

–Jernbanedirektoratet har en godsstrategi som heter at man skal ta hele jernbanenettet i bruk. Det handler om hvordan man knytter sammen de ulike strekningene på. Det som er vanskelig er at man ofte begynner å snakke om enkelttiltak, men det handler om systemet.

Han peker blant annet på at dette også er viktig for industri og næringslivsaktører i for eksempel Trøndelag og Nordland, som kan eksportere varer på en mer miljøvennlig måte dersom infrastrukturen i jernbanenettet utbedres.