Slik vil han ramme Røkke og co.

Enorm interesse for en helt spesiell familie i Brumunddal
15. november 2019
Beste kongleår i nyere tid: Har samlet frø til 500 millioner skogstrær
18. november 2019

Slik vil han ramme Røkke og co.

SV vil øke formuesskatten og innføre en egen toppskatt for de aller mest velstående. - Skrivebordspolitikk, fnyser Høyres Henrik Asheim.

– Vi går inn for å øke formuesskatten. Vi kaller det en rettferdighetsskatt, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Han har studert skattelistene og gjort et funn han mener er interessant: Blant landets 100 rikeste er ti oppført med en inntekt på under 100 000 kroner. Sju av dem har null i inntekt.

Øverst på lista troner Akers styreleder og hovedeier Kjell Inge Røkke. Ifølge SVs beregninger vil han måtte betale 160 millioner kroner mer i skatt, dersom partiets modell for formuesskatt hadde vært virksom.

Detaljene presenteres når SV og partileder Audun Lysbakken presenterer sitt alternative statsbudsjett mandag.

Strammer skruen

I dette intervjuet med Dagbladet røper Lysbakken hvordan SV vil stramme til skatteskruen for de aller rikeste.

I det alternative budsjettet økes den generelle satsen på formuesskatten fra 0,85 prosent til 1,1 prosent. I tillegg innføres en egen toppskatt på 0,2 prosent for formuer på over 20 millioner.

Grepet ville ha ført til at de ti på SVs liste samlet ville ha betalt om lag 251 millioner kroner mer i skatt, ifølge det partiet selv beskriver som et «grovt anslag». Regnestykket innebærer også at likningsverdien øker som følge av at aksjerabatten fjernes, i tråd med SVs politikk.

Det største enkeltbidraget ville ha kommet fra Kjell Inge Røkke, som ikke ønsker å kommentere SVs forslag.

– Akers hovedeier ønsker ikke å delta i en offentlig debatt om politiske skatteutspill, skriver Akers kommunikasjonsdirektør Atle Kigen i en tekstmelding til Dagbladet.

Strammer til

Andre kjente navn fra norsk finansliv som Øystein Stray Spetalen og Christer Sveeas vil ifølge SVs beregninger ha måttet betale henholdsvis 14,9 og 11,8 millioner kroner mer i skatt med partiets modell for formuesbeskatning.

Totalsummen på 251 millioner i økte inntekter til staten er ikke småpenger, framholder Lysbakken.

– Da kan du ta tilbake regjeringens skammelige kutt til brillestøtte for barn og tannregulering, og fortsatt ha penger igjen, sier han.

SV-lederen mener de rikeste ikke bidrar etter evne til velferdsstaten og fellesskapet.

– De må ikke bli gratispassasjerer i det norske samfunnet. De har ikke blitt rike av seg selv. De har blitt rike på kompetansen til norske arbeidsfolk og på infrastruktur som er betalt av norske skattebetalere, sier Lysbakken.

– Hykleri

Samtidig som han legger fram hovedelementer i det alternative budsjettet som presenteres 18. november, går Lysbakken til angrep på Høyre og finanspolitisk talsperson Henrik Asheim.

SV-lederen raljerer over Asheims utspill i Dagbladet forleden, der han bruker SSB som sannhetsbevis for at regjeringens endringer i formuesskatten bidrar til mindre ulikhet enn under Ap.

– Henrik Asheim gjør seg høy og mørk og sier at regjeringens skatteopplegg ikke bidrar til økt ulikhet, men i partiprogrammet går Høyre inn for å avskaffe formuesskatten, sier Lysbakken.

Han mener Høyres politikk i praksis vil gjøre mange av Norges aller rikeste til nullskattytere.

– Høyre driver med hykleri. De skryter av et skatteopplegg som de egentlig er imot, fortsetter han.

– Skrivebordspolitikk

Henrik Asheim slår tilbake mot SV og karakteriserer skatteforslaget som «teoretisk skrivebordspolitikk».

– Faktum er at de 10 prosentene som betaler mest i personskatt, betaler nesten 40 prosent av statens samlede inntekter, sier han og fortsetter:

– De på toppen betaler faktisk en større andel av de samlede personskatteinntektene nå enn de gjorde da SV styrte. SV kommer ikke unna at den formuesskatten vi har nå er mer omfordelende enn den formuesskatten vi hadde da de rødgrønne styrte.

Asheim forsvarer regjeringens grep for redusert formuesskatt, som innbefatter redusert sats, økt bunnfradrag og en rabatt på 25 prosent på såkalt arbeidende kapital

– Det er fordi vi faktisk er helt avhengige av at det også skapes noe i dette landet. Forutsetningen for å ha en velferdsstat som fordeler verdiene rettferdig er at vi har noen verdier å fordele og de må skapes av mennesker ute i landet. Da kan vi på sikt ikke ha en høy skatt på norske eiere, som ikke betales at utenlandske eiere, sier Asheim.

Han fyrer av en salve mot Lysbakken i retur:

– Det er ingen som er så glad i å bruke penger som SV, og det er heller ingen som snakker så kritisk om dem som er med på å skape pengene de så rundhåndet deler ut.