DelEmneord til denne artikkelen
Mens finansaktørene deler Norske Skog, meldes det om råvarekrise i treindustrien.
«Vi har ikke mer enn ett døgns lager her på fabrikken», sier administrerende direktør Kjell-Arve Kure på Norske Skog Saugbrugs i Halden. Skogeierandelslaget Viken Skog advarer om «kritisk lite tømmer hos den norske treforedlingsindustrien». Ikke sitt på gjerdet og vent på høyere priser. Hogg nå, melder salgssjef Jon Gultvedt.
Hadde råvaretilgangen vært på plass, kunne fabrikkene gått med full kapasitetsutnyttelse, skriver skogeier Einar Høstbjør i Nationen.
En vanlig seer spør seg kanskje hva skogeierne driver med. Er hogsten på vei ned? Sitter skogeierne virkelig på gjerdet? Er de så lite oppdatert at de struper tømmertilgangen til Norske Skog i disse krisetider?
Skogeierne er i skogen og hogger som aldri før, de. Til og med august ble det målt inn 6,8 millioner kubikkmeter tømmer, melder Norsk Skogbruk. Før nyttår passeres trolig 10,5 millioner kubikkmeter til industri. Det er på linje med toppåret 1991. Skogindustrien (som for 10 år siden importerte massivt med tømmer) har aldri hatt mindre grunn til å klage på skogeiernes hogstvilje.
Den bevisst plantede forvirringen om hvem som mangler hva i industrien skyldes at det er kamp om de rekordstore tømmerlunnene som kjøres ut av norske skoger. Og at noen ønsker å føre kampen om tømmeret på egne premisser. Det vil i denne sammenheng si på alt annet enn pris.
Om vi skreller vekk regional og historisk misnøye, er vanskelig å se at norske tømmerselgere behandler industrien dårlig. Det går tog til Halden og Skogn som det går til Karlstad. Sveaskog betaler sine skogeiere nær 300 kroner per kubikkmeter industrinært tømmer. I midtre og nordlige Sverige betalte industrien henholdsvis 248 og 271 kroner i andre kvartal i år, ifølge Skogsbrukets Datacentral.
Og i Norge? Tømmerforbrukerne av massevirke betalte 217 kroner kubikken andre kvartal i år, ifølge SSB. I 2016 var prisen 206 kroner. Svensk og norsk kronekurs er nær lik.
Prisen var på ingen måte ruinerende for industrien. Norske Skogs anlegg i Norge gikk 332 millioner kroner i pluss på å foredle 1,25 millioner kubikkmeter tømmer i fjor. Det er 266 kroner tjent – per kubikkmeter. Norske Skog kunne altså ha doblet råvareprisen, og likevel drevet fabrikker i pluss.
«Norske Skog kunne ha doblet råvareprisen, og likevel drevet fabrikker i pluss.»
1 Folk flest får inntrykk av at skogeierne lar saga stå og norsk industri vansmekte. I virkeligheten er hogsten stor og prisen lav.
2 Noen ønsker at bøndene skal hogge rekordmye til lavere pris. Det er et ublu krav.
3 Godt drevet norsk industri kan betale det nordisk tømmer koster.
Södras nedleggelse av cellulosefabrikken på Tofte har sånn sett vært en gavepakke til den gjenværende norske industrien. Inntil 2013 måtte Norske Skog betale så å si det samme som svensk industri for tømmeret. Etter 2013 har norsk industri spart hundrevis av millioner i lavere råvarekostnad på at norske skogeiere får mindre betalt enn svenske skogeiere.
I en slik virkelighet skal det noe til å bli snurt over at det går tog med massevirke til Sverige. Det er så lønnsomt for norske skogeiere å harry-handle tømmer at det er rart at eksporten ikke er større.
Skogeierne kan ikke trues til å sette stadig nye hogstrekorder for å levere til en del av markedet som har lavere betalingsvilje enn -evne.
Når ansvaret for at norsk industri sliter skal fordeles, har norske skogeiere plass langt bak i køen. De bygde opp Norske Skogindustrier til milliardkonsern med tusener av arbeidsplasser, bare for å bli utmanøvrert og utvannet av egen administrasjon. Siste rest av skogeiernes innskutte kapital forsvinner i skrivende stund, malt til null av finansaktørene i Norske Skog-boet. Så skal tømmerprisen kuttes ved å appellere til samfunnsansvar?
I skyggen av pokerspillet i opinionen og på Lysaker holder noen hodet kaldt. Skogeierandelslaget AT Skog (Agder og Telemark) varsler på sine nettsider at massevirkeprisen til skogeier øker 25 kroner kubikken i høst, på grunn av økt behov for tømmer i Telemark.
Så enkelt kan det gjøres. Flere bør akseptere hva Glommen Skog skriver på sine hjemmesider:
«Som skogeier vil du naturligvis ha best mulig betalt for tømmeret ditt. Tømmerprisen styres av tilgang og etterspørsel og vil variere.»
Emneord til denne artikkelenDel
