Statsbudsjettet 2020 – skatter og avgifter

Skuffa over manglande kutt
8. oktober 2019
Einar Andreas (18) fra Vikersund er best på motorsag
8. oktober 2019

Statsbudsjettet 2020 – skatter og avgifter

Regjeringen foreslår marginale forbedringer av SkatteFunn og av opsjonsordningen for oppstartsbedrifter. Noen av mulighetene for å redusere formuesskatten fjernes og rentebegrensningsreglene strammes litt. Detaljhandelen kan glede seg over at 350-kronersgrensen for mva-fri vareimport oppheves. NRK-lisensen oppheves og pakkes inn i en generell skatteskjerpelse. For øvrig er det «stø kurs», mens de mer komplekse saker skyves ut i tid.

Dette er endringene av størst betydning for næringslivet:

Marginale forbedringer av Skattefunn og opsjonsskattereglene

Formuesskatt:

Innstramning av tilpasningsmuligheter

Økt skatt på næringseiendom

Innstramning av rentebegrensningsreglene

Tilpasning til «hard Brexit»

350-kronersgrensen for mva-fri vareimport oppheves

Vi venter fortsatt på:

«Googleskatter»

Forenkling av mva-satsene

Kildeskatt på renter og royalty

Ny finansskatt

Nye skatteregler for vannkraft og vindkraft

Annet:

Kommunesammenslåinger gir konsekvenser for eiendomsskatt og AGA-soner.

NRK-lisensen avvikles og hentes inn igjen gjennom redusert personfradrag.

Maksimalsats for eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig reduseres til 4 promille fra 2021.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2018 vedtok Stortinget en egen ordning for skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold for små oppstartsselskaper. Ordningen bestod kort sagt i at tidspunktet for skattlegging av opsjonsfordelen utsettes fra innløsningstidspunktet (dvs. tidspunktet hvor opsjonen innløses og aksjene kjøpes) og frem til tidspunktet for salg av aksjene.

Ordningen er underlagt en rekke begrensninger, herunder i maksimalt antall ansatte selskapet kan ha og i maksimal opsjonsfordel.

Departementet foreslår nå at begrensningen i maksimalt antall ansatte i oppstartsselskapet økes fra 10 til 12. Videre foreslår departementet at maksimal opsjonsfordel under ordningen økes fra 500 000 kroner til 1 000 000 kroner per ansatt.

Etter vårt syn er det grunn til å stille spørsmål ved effekten av dette forslaget, herunder i hvilken grad denne endringen i regelverket innebærer at flere oppstartsselskaper kan benytte seg av ordningen.

For bedre å kartlegge virkningen av ordningen vil også departementet sende på høring et forslag til en enkel rapporteringsplikt for bruk av ordningen.

SkatteFUNN-ordningen – endringer

SkatteFUNN-ordningen ble innført i 2002, og innebærer at skattytere kan få skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU-kostnader). Fradraget kommer i tillegg til fradrag for faktiske kostnader i alminnelig inntekt og er et fradrag direkte i skatt og trygdeavgift for en prosentvis del av kostnader til FoU-prosjekter.

Dersom SkatteFUNN-fradraget overstiger sum (betalbar) skatt hos den skattepliktige, blir overskytende utbetalt kontant. Ordningen har blitt svært populær, men har samtidig også medført enkelte administrative og praktiske utfordringer.

Departementet foreslår følgende forenklinger og justeringer i regelverket:

Fradragsgrunnlaget for både egenutført og innkjøpt FoU settes til maksimalt 25 mill. kroner per skattesubjekt.

Fradragsprosenten settes til 19 % for alle bedrifter, uavhengig av størrelse. Dette vil være en forenkling av dagens ordning der små og mellomstore bedrifter har en sats på 20 %, mens andre virksomheter har 18 %.

Maksimal timesats for egenutført FoU økes fra 600 til 700 kroner.

Fradragsretten begrenses til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS og fra andre land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med.

Det innføres krav om signatur på timelister fra både FoU-ansatte og prosjektansvarlig.

Den som søker SkatteFUNN må legge frem prosjektregnskap fra nærstående underleverandør

Departementets endringsforslag er sammenfallende med de forslagene som ble sendt på høring i sommer. Hovedpunkter:

Presisering at konsernreglene omfatter alle selskap som kunne vært konsolidert linje for linje under IFRS, dvs. også konsern der det foreligger valgadgang

Innstramning for nystiftede selskaper og selskaper som har inngått i fusjon som overtakende selskap

Presisering at rentebegrensningsreglene for gjeld til nærstående også gjelder for selskap i konsern

Presiseringer av nærståendebegrepet, herunder finansforetak som midlertidig er nærstående, gjøres i egen forskrift

Rentebegrensningsreglene er kompliserte. Flytskjemaet nedenfor gir en forenklet fremstilling av gjeldende regelverk:

Flytskjemaet nedenfor gir en forenklet fremstilling av regelverket, med de nye forslagene markert med blå tekst:

Formuesskatt

Formuesskattesats og bunnfradrag

Formuesskattesatsen på 0,85 % videreføres uendret. Det samme gjelder bunnfradraget på kr 1,5 mill.

Verdsettelsesmetode for aksjer i nystiftede selskaper og selskaper som har vært overtakende selskap i fusjon

Aksjer i ikke-børsnoterte selskaper skal som hovedregel verdsettes basert på aksjenes andel av selskapets samlede skattemessig formuesverdi per 1. januar i inntektsåret det leveres skattemelding for, altså inntektsårets inngang. Etter dagens regler skal aksjer i nystiftede ikke-børsnoterte selskaper derimot fastsettes til summen av aksjenes pålydende og overkurs ved utgangen av stiftelsesåret.

Dette åpner for tilpasninger ved at personlige aksjonærer, gjennom enkle omorganiseringer og kapitalendringer, kan oppnå redusert formuesverdi.

Departementet foreslår at aksjer i nystiftede ikke-børsnoterte skal verdsettes til aksjenes andel av selskapets formuesverdi per 1. januar i skattefastsettingsåret, altså inntektsårets utgang.

Tilsvarende foreslås også for aksjer i selskaper som har vært overtakende selskap i to spesifikke fusjonstilfeller, i) forenklet søsterfusjon og ii) omvendt mor-datterfusjon.

Regelendringene medføre praktiske utfordringer knyttet til personlige aksjonærenes rapportering av formuesverdiene ettersom personlige skattytere leverer skattemelding før selskaper. Departementet redegjør for at Skatteetaten er i gang med å utarbeide en løsning for få sendt aksjonærene nødvendige opplysninger om aksjenes formuesverdi i forkant av fristen for levering av skattemelding 31. mai.

Det er foreslått at begge endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Formuesverdsettelse av næringseiendom

Ved verdsettelsen av næringseiendom kan formuesverdien settes ned dersom den overstiger 90 % av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi (sikkerhetsventilen). For næringseiendom som eies gjennom et selskap oppnås en særlig gunstig verdsettelse ved at selskapet først legger til grunn 90 % av omsetningsverdien ved beregning av selskapets skattemessige formuesverdi, og deretter ved at den personlige aksjonæren indirekte får verdsettelsesrabatt i tillegg ved verdsettelsen av aksjene.

Departementet foreslår at dersom sikkerhetsventilen anvendes, skal næringseiendom likevel medregnes til 100% av den dokumenterte omsetningsverdien ved beregning av selskapets samlede skattemessige omsetningsverdi.